På et tidspunkt når de fleste er ferdige med vinter og pilking drar de som ennå ikke har fått nok til fjells for få med seg de siste rester av vintereventyret. Oslomarka JFFs mest ivrige røyefiskere dro derfor for annet år på rad til Jotka fjellstue på Finnmarksvidda 1. mai-helgen. Finnmarksvidda høres ut som et sted det tar lang tid å komme seg til, men faktum er at det tar drøye tre timer fra flyet tar av på Gardermoen til man kan bore jomfruhullet i Jotkavannet.
Ved ankomst til Alta var værgudene ikke på vår side med regn og sludd som pisket oss i ansiktet. Vi visste dog at værutsiktene så ut til å spille på lag etter hvert, så vi var ved godt mot idet vi entret den eminente sportsbutikken Hammari i Alta for å få med oss det siste innen røyeblinknyvinninger, sprelsk maggot og heller illeluktende, men forhåpentligvis effektiv akkar. Akkaren var for øvrig forvist til garasjen utenfor butikken – et talende bilde på hvor ille det lukter.
Mannskaper fra Jotka brakte pilkeekspertene fra hovedstaden kjapt opp til Jotka ved hjelp av bil og scooter, og plutselig sto vi midt i vintereventyret på vidda igjen. Det ble noe fisking før middag fredags kveld før vertinnen Lisa kalte inn til middag klokken syv. På menyen stod ikke uventet reinsdyr til hovedrett og creme brulee til dessert.
Lørdag morgen opprant med lett snøvær og etter å ha fortært en utmerket frokost ble vi skysset per scooter til Johanjavvre. Mildværet i den siste tiden hadde gjort sitt til at den tunge sleden gikk ned i overvannet, og sleden ble stående noen dager før den ble reddet på det tredje redningsforsøket. Kjelken stod fast, men det gjorde ikke fiskerne fra OMJFF. Vi satte i gang med boring av hull og det tok ikke lang tid før det ble kontakt med fisk, men vi fikk bange anelser da røya var treg i dragene. Røya viste seg å være lake, men etter hvert dro vi også noen røyer. JP dro den største på 705 gram – nydelig fisk.
Søndag og mandag fisket vi litt lengre inn på vidda, søndag i et lite «hemmelig» lurevann som viste seg å ikke være så hemmelig for de innfødte. Det viste seg at det var en hel liten landsby i den ene enden av vannet. Kanskje ikke tilfeldig da det gikk knallharde rykter om muligheter for røye i trekilosklassen. Mandag gikk turen til nærområdet på Jotkavannet og Johanjavvre, men fire av oss satte oss på scooter og dro til Iesjavvre, det nærmeste man kommer et hav på vidda. Røya var ikke helt i støtet noen av dagene, så det gjaldt å være tålmodig. Noen røyer kom likevel opp av hullene, og mange av dem riktig så pene størrelsesmessig.
Finnmarksvidda er flott og i det været vi hadde søndag og mandag med skyfri himmel, vindstille og et par varmegrader på dagtid, er det nesten så man slått i bakken av skjønnheten og storslagenheten. Vi vender tilbake neste år, vær du sikker!
Bjørnar