Det ble jammen en liten tur også på mandag. Nå var vi to båter som skulle se om vi kunne få til litt av det vi lykkes med dagen før.
I dag hadde Rick , Nadil og Fredrick tatt egen båt. I den andre var det Thomas alene i en periode, da jeg og Kristin var på fotooppdrag, men etter hvert kom vi oss oppi også.
Det er mye spennende som kan skje når man er ute å fisker og i dag så var det Fredrick og Kristin som sto for det litt spektakulære.
Vi får begynne med Fredrick og en baitfish jerk som var nedblyet. Jeg har nok hørt om det før, men aldr vært med om det. Langt der nede hugger det til på jerken til Fredrick, det er jo i seg selv ikke så unormalt, men når vi fikk se arten og at jerken satt i munnen ble vi lettere overrasket alle sammen. Det var jaggu en laka som hadde tatt jerken. Dette falt ikke helt i og jord hos Fredrick, han ble faktisk veldig usikker. Når han skulle ta fisken ut av hoven kunne jeg se han var svært så skeptisk. Han var rett og slett litt redd hele lakaen. Har den pigger ? hvordan holder man den ? Usikkerheten var stor, men etter hvert så skjønte han at den rett og slett var ufarlig. Det var en fin lake, ikke veldig stor, men heller ikke veldig liten.
En riktig artig opplevelse synes vi alle sammen til slutt.
Valg av baits er jo alltid et spørsmål og vi fisker vel med alt, det som går litt igjen er egentlig ingen ting. Så å bli klok på slike ting er ikke lett.
Thomas testet ut en Reinz-Stein shad og dæven og den ble tatt. Ei snipe valgte å svelge hele shadden i et hugg 🙂 Det er gøy å se at den også blir akseptert på denne siden av grensa og ikke bare i Sverige. Her er et godt bevis på at et enkroks stinger er det beste.
Renz bete og rens stang. Mer renz kan det nesten ikke bli.
Så var det Kristin som nå her hetere enn en vulkan. Og hun ser tøff og proff ut også.
Dessverre mistet hun en gris denne dagen, på en renz-tail i fargen walleye. Det er ikke vanskelig å se at fisken er stor. Måten den rister på hode, og hvordan den går i dypet på forteller mer en tusen ord.
Men denne gangen ville den ikke opp. Og vi vet nok hvorfor så vi har korrigert hvordan fighten bør utøves.
Men gammel kone lar seg ikke knekke.
Ikke lenge etter fikk hun denne på vakre 4,8 kg. Og ja gjett, igjen var det denne kiwien fra Easfield. 
Jeg unner Kristin all den fisk hun kan få, for høsten i fjor var ikke snill mot henne. Mens i år har hun virkelig satt seg selv på gjeddekartet. Hun ofter en del for dette og da finnes det ikke noe bedre en at hun til de grader får betalt.
Så er det sønnen da, denne Thomas som dagen før hadde bikket 11kg.
Han får fisk jevnt og trutt. Ikke alltid de er over 11kg men gleden er der uansett.
Nå var det en mcrubber som leverte i en farge som nok kommer til å fange flere en denne ene.
Så skjedde det som ikke skal skje, men enda godt den bare satt i lua. Hadde den sittet litt andelenes så hadde nok bondekona fått seg en tur ut av båten. Hun ble ikke så veldig høy her i livet så jeg tror nok carroten hadde klart å få med a ut. Men det gikk jo bra, ble kun en våt lure hehehehe.
Vi var nære en ny grisvarning, vi fikk en lake på jerk. Kristin forsetter å levere. Og lua til Kristin fikk seg et bad. Kan det bli bedre ??
For dere som lurer på om gjeddefiske er noe fordeg så er mitt svar et rungende jaaaaaa.