Skal ikke være barebare denna reven… Det ble denne kvelden et virkelig bevis på!
Onsdag var og la på litt strøåte kl 15,det som da møtte meg var et stykk Mikkel som koste seg med åtet, muligheter i kveld tenkte jeg mens reven kjapt kom seg unna. Da var det bare hjem og få i seg litt mat for og komme seg ut igjen. Jeg var på plass i bua allerede kl 1620. 1740 viser rev nummer en seg, veldig skeptisk og utenfor skytesektor, så ble kun og se på den. 1755 kommer det rev igjen, denne var alt annet enn skeptisk, hopper og spretter og leker med snøen, spiser litt hundemat og fortsetter, når den endelig stopper, KLIKK… Første gang jeg har opplev klikk mot et vilt! Reven trekker ut av lyset, jeg får ladet og legger ned rifla. MEN, der kommer den tilbake, ny runde, enda mer hopp og sprett nå, stopper et lite sekund, jeg klemmer til, reven letter fra bakken inn i ny akrobatikk i samme øyeblikk og jeg får bare pløyd litt på jordet…
Klør seg litt i huet nå for og si det sånn! MEN. 1820 så skimter jeg enda en rev, lusker i jordekanten fra høyre mot venstre, når den bestemmer seg for og komme ut på jordet følger det med to rever til som setter seg i noen meter innpå jordet, tre rev på en gang i siktet! Det er ikke hver dag! Kun den ene kommer helt ut på jordet, de andre blir sittende, men så er det pån igjen da… KLIKK, lader ny patron, KLIKK, spenner opp sluttstykket på nytt, KLIKK, ny patron, KLIKK, ny patron, KLIKK, ut med den og ned i veska og leite etter mer ammo. At revene fortsatt sitter på jordet er jo bare rart med så mye romstering, den ene har tilogmed lagt seg ned! Ny patron funnet, i med den, PANG! Klask sa det i reven og den deisa rett ned, så mye puls har jeg aldri hatt før! Bare og takke S&L for tighte og stille låskasser og for at det var litt vind! Nå skal det byttes løp til mer egnet kaliber, og hjemmeladet ammo som jeg vet funker, fabrikk RWS var dessverre ikke til og stole på i dette tilfellet… Nummer to i år smakte godt til slutt, fin lita års tispe på snaue fem kilo.
