JA JEG FISKER ANNET ENN GJEDDE! skrevet av Roger…
Denne turen hadde vi gleda oss til i lang tid. Jeg og Jon Philip, en kompis fra Bergen, vi ble kjent i militærtjenesten vi utførte i det kalde nord for minst 8år siden.
Året før tilbrakte vi en uke på Hardangervidda med fiskestang og spekemat i lange baner. (spekematen uteble desverre på denne turen, at det går ann og glemme noe sånt!) Uansett så vi tenkte lage tradisjon av dette med og ta en ordentlig tur hvert år uansett årstid, prøve litt forskjellig. Denne gangen en kano ekspedisjon.
Vi er begge ihuga monsenfans og med min kjenskap til området vi hadde tenkt oss inn, nemlig femundsmarka (dvs jeg vet hvor femund er) og Long Johns trang til og utforske de dype skoger, som det sikkert ikke er så mye av i Bergen (ikke vet jeg, aldri vært der) så måtte det bli bra, og vi skulle vasse i fisk! Akkurat som på tv, trodde vi iallfall. Fikk senere erfare at det ikke skulle bli så lett og fange fisk til middag, noe vi hadde lagt opp til, nemlig spise fisk og spare vekt på ryggsekken. Det vi heller skulle tenkt på var at man trenger ikke tenke så mye på vekta på sekken ,den skal jo stort sett ligge i kanoen.
Long John tok toget til lillestrøm og der ble han hentet av meg. (ikke at han er så lang, men kult kallenavn) Hjem og pakke og planlegge, avreise samme kveld.
Ankommer 4timer senere og slenger opp teltet et par km fra kanoutleia, tett inntil Femunds store bredd. -Jo forresten, jeg har invitert 3 kompiser fra bergen til og være med oss på turen, de kommer hvert øyeblikk klarer bergensern og skarre fra seg som om det var den minste lille ting. Jeg sliter med og beherske meg.
De er kjempegreie dem altså siern. -Joa, men de snakker bergensk da mann! roper jeg frustrert ut mellom furutoppene med et smil om munnen. Jeg klarer ikke skjule at det kan jo bli fett med fler enn bare oss. Litt seinere ankommer to karer med hatt, en stor og en liten. (Skåden og Arne) Eirik ankommer morgenen etter, alle har kjørt fra bergen, Eirik har med egen kano og skulle egentlig ha med en padlepartner, men hun fikk ikke lov av mamman sin. Det skjønner jeg godt, for en gjeng med potensielle voldteksmenn vi var.. (iallfall de fra Bergen)
Nok planlegging vi bare drar! roper en eller annen med østlandsdialekt. Det var forandring i planene, vi slenger 2 kanoer på hengern og en på taket til kassebilen og setter kursen mot svensk side av grensa. Målet er Kjerringsjøen, derfra kan vi padle flere småvann før vi kommer til Rogen som er en ganske stor sjø. Kjøreturen er lang, og litt innkjøp av mat, fiskeutstyr og kort må til. Hvis du tror at det er mye skog i norge har du ikke vært i sverige, uendelig med skog så langt øyet rekker! Kjerringsjø var tydeligvis ikke et helt ukjent utgangspunkt for kanoturer, det krydde av bobiler og de var hverken norske eller svenske for og si det sånn. Alle hadde Ally kanoer og slet med og bygge dem sammen. Her kom vi med alu-kanoer og slang dem rett uti og feis avgårde, deilig og være igang!
Småsjøene var ganske stusselige, var visst bare Harr og Gjedde der attpåtil, vi var kommet for Ørreten i Rogen og elva som renner ut og tilslutt ned til Femund.
Etter et par timer padling og bæring kom vi til Rogen, sjøen var svær og vi ble enige om og holde oss samlet og tett på land, her ute kan ting skje fort. Padlet lenge langs land, men til slutt ble fristelsen for stor og vi krysset en stor bred vik, det gikk fint. Fant senere en annen idyllisk vik med ferdig bålplass, svenskene legger jo ut ved til turistene. Noe som er genialt med tanke på slitasjen det blir når alle de gale normennene gyver løs på den fredede skogen med øks, sag og samekniver. Noe som skjedde i dette tilfeldet siden det var tomt for ved nettopp her. Dårlig med teltplasser her så de fleste av oss sover under åpen himmel, med mygghatt på. MYGG BRÅKER! jeg sov maks en time den natta.
Eirik var en villmarkensmann! Han gikk med sekk på ryggen og sekk på magen, mens kanoen bar han alene over hodet. En sekk med alt slags utstyr du kan tenke deg (100l) og en sekk med bare mat! (70l) Den mannen er en maskin! Og det var ikkeno problem og holde følge med oss ute på vannet selv om han bare hadde en åre i vannet. Den gutten redda forresten turen til med og John, han fora oss jevnt og trutt med drytech når vi ikke fikk fisk til middag.
Neste dag bar det avsted mot utløpet av sjøen, rapalaene hang etter time etter time, men vi hadde mista troen på at det var noe fisk her. Long John er ingen fiskemann som meg, men jeg hadde tidligere lurt han med på et par turer i finnmark og et par turer etter vårgjedda i nitelva og gutten hadde fått smaken på dette og kjøpt seg smekker stang og greier. Tjuvtrent hadde han også gjort, tilogmed fått fisk der borte på andre siden av fjellene. Ikke værst!
Plutselig drar det voldsomt i stanga hans, så blir den helt slakk og dette gjentar seg. Jeg sitter i padlekoma og skjønner ikke en dritt, før jeg snur meg og ser en svær ørret skvale i overflata 50m bak kanoen, ørreten hopper meterhøyt og sena raser av. John griper stanga fatt, stakkaren skjønner ikke hvordan han skal stoppe dette godstoget og griper tak i multisena (tykkelse tynn) og det resulterer i dype vonde kutt i to fingre. Dumme bergenser! Men kuttene er fort glemt, gutten er stressa og sveiver som en tulling. Fisken fightes etterhvert med både stil og list, og ledes med litt klunder inn i håven til østlendingen som sitter bak og styrer skuta. Vanvittig ørret! Flere år siden jeg selv hadde fått en slik fisk, men sjalusien går fort over når man ser gleden i ansiktet John. 1,4kg, Kult!
På vei inn til land for og pisse, veie, ta bilder osv knekker den ene åra vår så den må spjelkes. dette ødela litt av stemninga desverre, måtte bruke åra ytterst forsiktig resten av turen.
Mmm, endelig skulle vi få fisk til middag. Gurglesikle!
Merkelig lite fisk i dette vassdraget, ble lurt opp et par små ørreter og et par små røyer. Pluss at mister flakseræv fikk en stor ørret til på samme sted som den første, på vei tilbake 1,1kg veide den. Tror det var pga manglende fisk og mye blodslit med motvind og lange bæringer at vi gikk litt lei alle mann desverre. så når vi våknet til at vinden hadde snudd en av dagene, så vi fikk medvind over en mil før vi måtte bære 2km i myr og motbakker, da var vi snare til og snurpe sekken og slenge oss utpå i kanoene. Gutta satte seil og det gikk som et uvær!
