For en tørrfluefisker som kun fisker etter ørret, er ikke abboren en særlig ettertraktet fisk. Om de en sjelden gang tar flua, er det ingen givende opplevelse. At det derfor en festlig kveld i kalde Grong kom et spørsmål om å dra helt til Danmark, og attpåtil bare for å fiske abbor, var helt uventet. Kong alkohol gjorde avgjørelsen lett, og et par uker etterpå var jeg på tur til Danmark med to hardbarka predatorfiskere. Turen ble i korte trekk en stor suksess med både bitevillig, stor abbor som til og med en ørretfisker måtte måpe av.
Da den fiskegale sjøfisketyskeren Julian kom med forslaget denne høsten, to år senere, var det ingen tvil. Abborutstyr ble tidlig kjøpt inn, og stille stuet inn bak fluestengene. Shads, jigghoder og haspelutstyr som man ellers bare blar rett forbi, ble studert vurdert og handlet inn.
Tyskere kan i grunn betegnes som en egenart, og som om ikke en tysker var nok, slang nok en tysker seg på lasset til Danmark. Mathis er en meget trivelig person som jeg var så heldig å bli kjent med under en helg med sjøørretfiske i nord-trøndelag, og som vi visste hadde mye kunnskap om abborfiske. Utfallet med to tyskere på tur, var imidlertid ukjent.
Torsdag 6.oktober kl. 15.15 startet offesielt turen, selv om Julian hadde spandert 11t i bil tidligere på dagen, var motivasjonen hans var forståelig nok på topp med 8t til på reisefot. Turen ned gikk mer eller mindre knirkefritt med god musikk, fiskehistorier og tackelsnakk. 
Ca. klokken 01.00 var vi framme på destinasjonen, og det var tydelig at det allerede her var en svikt i den ellers bombesikre planen. En rimelig stor misforståelse med campingeieren, endte med et stykk surt kvinnfolk som trudde noen hadde dødd, to små skrikende unger og en ubehagelig natt i bil.
Tidlig fredag morgen valgte vi å få andre ting å tenke på, og kjørte mot kysten for en tiltrengt frokost. På veien så vi en fiskebutikk, og på fisketurer flest, må alle lokale butikker besøkes for tips og rapporter fra de seneste dagene. To relativt slitne kropper ble tatt godt i mot, og et par nye shads gav tro og håp for dagen. klokken 12.30 fikk vi endelig satt fot i det danske brakkvannet, og to shadteez 9cm ble dengt ut. Kjapt satt første fisk for Julian, en pen abbor på rundt halvkiloen. Ikke mange kast etter fargebytte på jiggen begynte også fisken å bli innteressert i det jeg serverte den også. Preget av dårlige tilslagsvaner fra ørretfiske, mistet jeg fire store fisk på fem kast. På de neste kastene fikk jeg imidlertid lurt opp en fisk på rett over kiloet. Turen var så absolutt i gang.
I timene som fulgte hadde vi det vi kan kalle bonanzafiske. Begge fikk fisk på 1.5kg, mange mellom 1kg og 1.5kg og julian endte med en toppfisk på 1.63kg. Litt artig var det også at ørretfiskeren klarte å utfiske tyskeren så det holdt med antall 😉 
Preget av den syke opplevelsen valgte julian å feire på sitt vis, og humøret holdt seg på topp.
Kl. 21:00 landet mathis på flyplassen, og etter en god bit med kjøring satt nok en fiskegal tysker i bilen.
Halv 8 på lørdagen spratt Julian opp og slengte sammen en deilig engelsk frokost. Det er ingen tvil om at jobben på fiskecamp har gjort han til en service innstilt person! Mathis var forståelig nok gira på noe fiske etter de ville fiskehistoriene kvelden før, og vi slang oss derfor kjapt i vaderne. 3 kast, og mathis hadde fisk. En meget pen abbor på 1.2kg, og det lovet til å bli en god dag. 
Kort sagt fikk vi mellom 15 og 20 fisk over kiloen på land, mange under og mange mistet! Dagen kunne definitivt føyes inn i rekkene med vellykkede dager.
Godt fornøyde tuslet vi tilbake til hytta, lagde en god middag og tysk krim sto for underholdningen på tv’en. Lite vitende om hva morgendagen ville bringe, la vi oss i god tro.
Dag nummer 3 kom vær-skiftet. Lavtrykket kom sigende, og både nedbør og vind måtte vi og fiskene oppholde oss i denne dagen. Fisken hadde valgt å bli mer eller mindre inaktive, og vi måtte bli desto mer aktive. Vi flyttet oss ofte, prøvde både sjø og ferksvann, carolina-, texas- og dropshot-rigs, men ingen ting ga nevneverdig suksess. Et par fisker fikk vi lurt opp, men det var på langt nær like mange og like store.
Da fjerde og siste dagen kom, var vi egentlig fornøyde alle sammen. Vi hadde ikke dratt i land en kjempe-abbor, men alle hadde fått føle på god fisk, samt støtt på lette og vanskelige fiskesituasjoner. Forhåpningene når det gjaldt fiske, holdt vi på et lavt nivå. Været hadde bedret seg noe, men det var fortsatt sur vind og tidvis regnvær. Enkelte abborer hadde imidlertid gått lei av manglende mat dagen før, og hadde til glede for oss, begynt å spise igjen. Fisket var tregt, men det kunne absolutt vært verre! Monotont og sakte var medisinen for dagen, tross en del bom-hugg. 
Da vi på ettermiddagen pakket sakene sammen for i år, kunne vi alle konkludere med at vi hadde fått mange flotte opplevelser, og det er jo det som i grunn er viktigst!
Skrevet av