jor dro jeg og mine to venner, Rainer og Kim, på fisketur til Pasvik. Det skulle vise seg å være en god tur tross lite fisk da både jeg og Rainer fikk gjedde PB samme dagen. For Kim sin del uteble både antallet og størrelsene, men det skal nevnes at antall fisk jeg og Rainer fikk heller ikke var noe å skryte av. Så i vår, da det var tid for å planlegge fisketurer i sommer, falt tankene umiddelbart tilbake til denne turen: Ikke fordi jeg fikk ny PB på denne turen, men fordi jeg ellers fisker alene. Da var denne turen en av de sjeldne hvor jeg hadde flere med meg, og hvor gjedda var fisken som var i fokus. En kort Facebook-samtale senere var alle klar for en ny helgetur til Pasvik.
Dag 1
Første dagen ble hovedsakelig brukt til kjøring, men vi fikk fisket litt. Første kastene ble tatt ved sjøen i håp om å lure noen sjø-ørreter, men dessverre var det kun en liten sei som bet på. Etter en liten handletur i Kirkenes stoppet vi ved en liten bergknaus i Pasvik hvor abbor var i tankene. Jeg personlig prøvde meg med kreps-imitasjoner, men det var lite fart i abboren. Etter mye kasting og lite tegn til fisk klarte endelig Kim å lure en liten abbor til å bite på, sin aller første vel og merke. Kort tid deretter fikk også Rainer en.
Fiskeplass nummer 3 ble nedenfor Skogfoss kraftstasjon, og det tok ikke lange tiden før jeg klarte å lure min første fisk. En gjedde som bet på en 17cm PW shad.
Siste stopp for dagen var ved Melkefoss kraftstasjon, men der var det dessverre helt dødt, muligens på grunn av høy vannføring. Resten av kvelden brukte vi til bålkos og pølsesteking i godt selskap.
Dag 2
Vi hadde lagt planen kvelden før om å nå et værskifte som skulle finne sted i området vi skulle fiske i, tanken var at dette kanskje kunne få noe av fisken til å bli mer bitevillig. Og dette rakk vi med god margin, tross litt forsoving. Første plassen vi fisket på var der jeg og Rainer tok våre PB i fjor, en liten flytebrygge eid av Forsvaret.
Det var helt stille her, også gjennom værskiftet, så vi begynte å bevege oss nedover stryket og fisket i bakevjene. Utenom denne lille snipen som lot seg friste av en 17cm PW shad, var det ingenting å se eller kjenne.
Så istedenfor å gnu flere timer på samme plassen i håp om å kjenne et par bit, tok jeg en avgjørelse om å flytte oss til et sted hvor jeg vet at fisketettheten er stor. Dessverre er ikke de riktig store individene å nå fra land her, men nå var det ikke størrelse vi var på jakt etter, men fisken i seg selv.
Det virket stille når vi ankom stedet, men etter bare noen minutter smalt det skikkelig i stanga til Rainer. Og selv om det ikke var noe monster var det en fin fight fra en sterk gjedde.
Nå var troen stor hos alle. Hadde vi funnet fisken? Dessverre roet det seg ned igjen etter dette. Og utenom et par små sniper og abbor som fulgte etter, var det stille. Deretter ble det mye gåing og kasting om en annen.
Hittil hadde det gått fra overskyet til regn, og deretter til vindstille med mye sol. Men da vi ankom en liten bukt og det begynte å blåse imot bukta, begynte det å derimot å bli fart på sakene. Plutselig traff vi på abbor og gjedder som sto tett, ingen av spesiell størrelse, men det var akkurat det vi trengte etter flere timer med gåing og kasting.
Området vi fisket i var mildt sakt utfordrende. Det var grunt, og akkurat der det var en liten kant, var det masse vegetasjon. I tillegg lå det en haug med greiner rundt omkring. Da jeg og Rainer hadde mistet hvert vårt bete, knyttet vi på fortom igjen, dette gjorde ikke Kim, og det skulle vise seg å være en kjempetabbe. Jeg sa til han at han burde være forsiktig her, vi hadde tross alt fått et par sniper i tillegg til all abboren. Og når han fikk en snipe advarte jeg han igjen, men som Erik engang sa til meg ”Det nytter ikke å lære en same”. Jeg ser det drar skikkelig i stanga til Kim, første head shake, han roper han har fisk, andre head shake, lina ryker. Jeg skal ikke påstå at dette var en 10kilos fisk, men at den var i en annen klasse en snipene han hadde tatt i løpet av dagen, var det ingen tvil om, og den gikk han glipp av fordi han valgte å ikke bruke fortom. En sur lærepenge som garantert vil plage han i lengre tid.
Selv om denne tabben plaget både meg og Kim så var hele gjengen stort sett fornøyd med fisket. På turen tilbake til overnattingsstedet stoppet vi et par steder for å kaste litt. Jeg fikk to gjedder, Kim fikk et par abbor og for Rainer uteble fangsten.
Dag 3
Jeg hadde tenkt ut et par steder vi kunne stoppe på turen hjem fra Pasvik, men dessverre var hele gjengen helt utslått av all gåingen fra dagen før. Det regnet i tillegg, og ingen av oss var interessert i å være både sliten og våt. Så da endte fiskehelga vår med å kjøre rett hjem til Tana igjen. Når jeg har fått tenkt over turen så var det absolutt en suksess. Selv om de litt større uteble denne gangen, var antall fisk veldig bra, og Kim fikk prøvd seg på en ny art. En slik tur, med gode venners selskap, skal absolutt bli en ny tradisjon som en slags start på sommeren.
PS. Tusen takk til Sondre Øistad som ikke var i tvil om hvilke farger jeg burde ha hvis jeg skulle fiske med små jigger etter abbor i Pasvik. Det viste seg at både abboren og gjedda var vill etter disse.
