Fredrick Evensen en kar jeg er stolt av å ha i Team Pikewallis i sammen med Roger og Matthias. Men med Fredrick er det litt spesielt. Han har ikke den gjeddebakgrunnen som Roger og Matthias har og man har liksom vært med på store deler av hans gjeddereise. Nå har Fredrick fisk gjedde før han kom inn til oss så helt blank var ikke gutten, men det var på et litt annet nivå. Nå har jeg jo hatt gleden av å fiske mye i sammen med Fredrick noe som alltid er en stor glede. Vi passer godt i samme båt, da vi aksepterer både prat og stillhet uten at det blir kleint. Vi er nok veldig like i tankegangen og fisker derfor på plasser vi begge mener er korrekt. Når kjemien er som den er så skaper det en trivelig atmosfære i båten som gjør at det rett og slett blir trivelig. Men nok om det. Det jeg ønsker å få frem er at Fredrick har på kort tid blitt en gjeddefisker på et meget høyt nivå. Ikke bare har han begynt å ta mye stor og fin fisk, han har også evnen til å glede seg over et skikkelig sniperace, noe som er en god egenskap. Han er ekstremt flink til å teste ut nye plasser/sjøer noe som garantert gir han masse nyttig erfaring, og ikke minst han har vært ydmyk i forhold til å lære, ingen verdensmester nykker der i gården. Når man mikser i sammen disse egenskapene så er det ingen tvil om at Fredrick kommer til å gjøre seg bemerket innen gjeddefiske i mange mange år. Og ikke minst han vil ha gleden av fiske i mange mange år. Rett og slett fordi han finner så mye glede i selve fiske og ikke bare størrelsen på fisken. Rett attity kan man kalle det.
På de turene vi har i sammen nå så er det jeg som trenger å lære, det er jeg som spør hvordan han gjør ting. Han fikk en skikkelig utløsning i fjor, noe som garantert ikke kom tilfeldig. Han har kjempet og stått på og da ender det som regel med godt fiske. Gutten må rett og slett være et veldig godt Pro Team emne. Så når pikewallis skrur ned skiltene bør det være rift etter hans underskrift.
På lørdag var jeg og Fredrick ute i sammen igjen og igjen skulle jeg få oppleve han dyktighet, han rett og slett knuser meg. Han får mest, han får tyngst. Han får de på gunni han får de på jerk.
Han får to-tre, så får jeg en, så får han to-tre før jeg får en igjen. Og det hugger å holder på hos han, mens jeg, jeg sliter. Og han får de største. Klart så burte jeg bli grinete å sur, men det er faktisk ikke noe som gleder meg mer at gutten lykkes, hver fisk han får er en fortjent fisk som det ligger mye tenking og grunning bak.
Her er litt bilder fra sist tur som bekrefter det jeg skriver, gutten har tatt 7 mils steg.
Vi fikk ca 25 gjedder på denne turen med to topp 7+ fisker.
