Hva får folk til å trå over ærlighets streken innen fiske ? Hvorfor setter man seg selv i en situasjon der man ønsker å ljuge på seg heder og ære ? Hvorfor ønsker man å fremstå bedre en det man faktisk er ?
Har presset til å presterer blitt så stort at man rett og slett må ty til juks for å nå frem eller for å tilfredsstille ?
Er ønsket om å bli sett opp til så stort at man rett og slett tyr til løgner for å komme dit ?
Når ting om juks plutselig dukker opp rundt en person så får den fra meg «livstids straff» i form av at troverdigheten er helt borte. Har man faktisk valgt å ljuge om sine fangster en gang, hvorfor skulle man ikke forsette med det. Det finnes sikkert de som har kommer unna med det og så har man de som blir tatt med buksene nede, begge deler er like trist.
Hva kommer det av ?
Kan f.eks. pikewallis challange være en pådriver til juks. Jeg håper jo ikke det men jeg er heller ikke naiv og vi har jo hatt våre saker.
Kan pro team kontrakter eller ønske om dette, være en pådriver ? Kan folk gå over streken for sitt merke eller for å komme inn i et team for et merke ?
Og det kan være slik at heder og ære er så utrolig viktig at man velger å krysse sannhetgrensene.
Uansett grunn så er det bare trist og som regel blir man avslørt. Da må det være jævlig tung å være fisker.
Jeg oppfordrer alle som er med å konkurrerer f.eks. i pikewallis challange om å være ærlige, ikke prøv å lag fisken større/tyngre en det den faktisk er. La oss ha en «ren» konkurranse.
Er heder og ære kun forbundet med antall og størrelse innen sportsfiske ? I mine øyne nei.
Det er svært mange jeg ser opp til som ikke får de største fiskene eller får flest fisk på hver tur. Personer som faktisk tørr å innrømme at det finnes noe som heter blanketurer, folk som innrømmer at de ikke fikk den største eller fikk flest. De er de rette sportfiskere.
Ærlighet varer lengst rett og slett.
skitt-fiske