Issat-Erke Trosten har igjen beæret oss med en flott rapport. Denne gangen er det fra hans høstferie langt langt der nord.

Høst rapport 2015 Del 1/2: En vakker svane…….

Klokken var 09.00 en fredags morgen, og jeg satt fastspent i flysetet mitt. Det var en rar følelse som gikk igjennom meg. Både g-kreftene fra flyets akselerasjon, glede og frykt blandet seg i magen min. Glede for at jeg endelig skulle tilbake til Finnmark for å fiske, frykt for at jeg enda en fisketur skulle blanke.
Jeg var ennå sulten for en gjedde over 10kg, men etter vise ord fra Erik la jeg bort forventningene og den intense jakten etter 10+ gjedde. Nå måtte jeg rett og slett bare få fisk igjen.
Turen hjem til Tana varte ikke lenge, jeg pakket bare alt klart for lørdags morgen. Jeg skulle tross alt tidlig opp, altfor tidlig. Men jeg visste at rundt klokken 18:00 ble det mørkt i Finnmark, så hvis jeg skulle få fisket noe i dagslyset måtte jeg tidlig opp. Jeg hadde litt over 22 mil å tilbakelegge fra Tana til Pasvik. Ideelt skulle jeg egentlig fiske i ukedagene, men disse måtte brukes til jobb. Så da måtte jeg endre på planene og legge fisketurene til helgen.

Svaner som har returnert til Finnmark før de flyr sørover igjen.

Området jeg skulle fiske i, har jeg ikke hatt anledning til å fiske i før siden jeg ikke har båt, men denne gangen hadde jeg fått lånt en fra Arnt, som er forloveden til mitt søskenbarn Inger. Hytten deres ligger heller ikke så altfor langt unna området jeg skulle fiske i så det passet ypperlig.

Fremme i Pasvik fant jeg og Arnt ut at vi skulle dra ut sammen, og det ble en knallkoselig tur. Det ble kanskje ikke all verdens med fisk, men skittprat ble det mer enn nok av. Arnt fikk et par abbor, og ved slutten av dagen en fin gjedde på rundt 2-3kg. Det skal nevnes at jeg fikk et par små-sår av denne gjedden. En krok som virket som om den satt lettere

fast enn det den egentlig gjorde, og en sta same, endte i 2 punkterte fingre som blødde som fy. Heldigvis hadde jeg førstehjelpskrinet med meg og fikk stanset blødningen. Vel framme ved land fikk jeg også lånt et par ”Biler”-plaster fra Arnts sønn, noe både jeg og han syntes var veldig stas.

Da vi gjorde klar båten til neste morgen, slikket jeg mine sår og innså at jeg hadde blanket nok en dag. Men sorgen var kortvarig. Dagen hadde vært såpass fin, at det rett og slett ble en bagatell. I tillegg ventet det pizza hjemme hos svigers.

Arnt med én av hans mange abbor. Denne var rundt 600gram.

Klokken seks ringte alarmen. Det var svintungt å våkne, men etter litt klarte jeg å stable meg på beina. Jeg ordnet meg frokost og lunsj; det ble et par pizzastykker som var til overs fra kvelden før. Hele huset lå og sov da jeg startet avgårde til Pasvik igjen. Jeg hadde sett på værmeldingene og de lovte ikke godt. Men jeg aktet ikke å gi opp bare på grunn av litt vær.
Vel framme ved hytta hvor båten sto, var det en optimistisk Trosten som pakket resten av utstyret i båten. Tross værmeldingene var det vindstille og litt grått da jeg trampet inn i båten. Jeg rigget klar en gummi shad og begynte rolig å spinnfiske i vika som ligger rett ved hytta.
I tillegg til båten hadde jeg fått låne et lite ekkolodd av Arnt. Det var knall å kunne se dybde og temperaturen i vannet når jeg putret bortover vannet.
Etter en halvtimes tid med kasting tok vinden seg litt opp, så jeg tenkte at jeg kjører bort til bukta jeg skulle ha hovedfokuset på, siden den har litt ly for vinden. For å slå to fluer i en smekk bestemte jeg meg for å dorge bortover med en Dexter shad og 22cm Platypus.

Første fangsten på Westins nye 22cm Platypus.

Nesten fremme inne i bukta la jeg merke til at vinden virkelig hadde tatt seg opp. Det hadde begynt å bli noen skikkelig fine bølger, men jeg tenkte som så at hadde jeg kommet meg så langt gir jeg ikke opp nå. Vel framme inne i bukta begynte jeg forsiktig å kaste litt gummi mens jeg dannet oversikt over dybde og bunnforhold. Jeg hadde heldigvis med et lite dybdekart, og selv om det ikke stemte 100% ga den en god pekepinn.
Etter litt spinnfisking og mye kjemping mot bølger, bestemte jeg meg for at det ville være best å dorge litt i stedet. Denne gangen falt valget på en shad teez og 22cm Platypus. Men til og med dorging viste seg å være en utfordring i været som kom.  Tilslutt ble bølgene så store at jeg ikke hadde annet valg enn å søke ly inne i en vik. Jeg hadde lagt merke til at den ene stanga hadde bøyd seg litt merkelig mens jeg dorget, og med bete i båten var det ikke noen tvil lengre. Tannmerkene var der, men akkurat bak den bakerste kroken.

Fantastisk kveldsstemning mens jeg og Arnt var ute og dorget.

Inne i vika gikk det i spinnfiske. Men det var 2meter dypt, masse vegetasjon og ingen gjedder å se. Etter flere timer utpå fikk jeg en bekymret telefon fra Inger som spurte om det ennå var liv i meg, for hun hadde sett at bølgene var rimelig store på selve Pasvikelva. Jeg bestemte meg derfor for at etter rundt 6 timer med kjemping mot bølger og 3 hugg, skulle jeg gi meg.

Turen tilbake til båtplassen var tung. Hvis det var vær og bølger når jeg kjørte inn til bukta, var den mye verre nå. Men jeg bruker som oftest å tenke slik at om jeg tar det med ro så går det bra. Det gjorde det også denne gangen, og turen inn gikk uten noe dramatikk.

For å oppsummere den første fisketuren min i høstferien ble det 1000km i bil, lite søvn, mange koselige timer i båt, ”hele” 3 hugg og jeg ble litt klokere på området jeg fisket i. Jeg kan ikke si at jeg ikke var skuffet over å ha blanket 2 dager igjen, men jeg hadde egentlig ingen forventinger til å få fisk heller. Området hadde jeg aldri fisket i, men det er et sted jeg veldig lenge har hatt lyst å dra til. Bukta er nok det stedet som blir hyppigst nevnt når jeg har snakket med beboerne i Pasvik om gjedde.
Dybdekartet jeg brukte var ikke helt 100%, men etter denne helgen har jeg fått en mye bedre idé om hvordan dybden og bunnforholdet i området er.

Som tidligere sagt var planen for høstferien egentlig å fiske i ukedagene, men siden disse gikk til jobbing, måtte all fiske legges til de to helgene jeg hadde tilgjengelig. Så etter litt spekulering på hjemturen fant jeg ut at jeg var nødt til å returnere til Pasvik igjen helgen etter.