Alt var som før. Olsen på telefonen og Michael snakket om sine skavanker hehehehe. Virker som tiden hadde stått stille i 6 år.
Ja ja da er denne fiske helgen forbi. Ståle Olsen var på besøk og på lørdag var jeg, Michael og Ståle i samme båt. Det er noen dager siden sist det skjedde, og vi valgte å faktisk legge fisket på Øyeren. En slik helg er det var 6-7 år siden jeg skrev noe om. Og mye har nok skjedd i løpet av disse årene og mye er glemt.
Da Olsen dro frem en banan skjønte vi at dette kunne bli en slow fiskedag. Vi prøvde å forklare gutten at dette måtte han kaste uti, man kan ikke ha banan i båten. Ståle kunne ikke forstå dette, men han gjorde som vi sa kvittet seg med bananen, trodde han. Han spiste den for f****, ikke bare en han spiste to for gutten hadde jo tatt med seg et par. Etter å ha spist begge to konkluderte Olsen med at de var borte. BORTE?? Men fader du har de jo på veg ned i magen, vi har forsatt to bananer i båten, bare at nå er de i din kropp. Det var nesten så jeg og Michael kastet Olsen ut i vannet, men etter å ha tenkt oss litt om så ville vel turen bli bedre med en Olsen i båten + litt bananer.
Det smalt på nedhugget, ja det er vist det det heter innen for vertikal fiske, noe som har gått meg hus forbi. Men for Michael var vist dette et ord som brukes når fisken hugger ved ned sleppet. Det smeller vel ikke på nedhugget, det hugger på nedsleppet Michal ?? hehehehe. Ja det bli mye speks i båten som igjen skapte godt humør.
Hva skal man si om Øyeren, den har ikke endret seg så mye og valget for falt på nordre del, selv om vi også tok et par timer lengre sør i vannet. Og fiske i nordre del er alltid veldig spennende og det tok ikke lange tiden før vi fikk smake litt av gamle dager. Olsen mistet en fin fin fisk rett ved båten som vi anslår til rundt 7-8 kg. Jeg hadde et brutalt hugg på en pwshadd 27 cm. så ting var som før. Vannkvaliteten er veldig bra men rundt 1 meters sikt og med litt småbrunt vann, ikke svart. Vi hadde en del kontakter i løpet av dagen og noen fisker kom opp. Michael var glød het på Svartzonker sitt sortiment. Mcpike og MCRubber. Blåhvit og rødsvart ga mange hugg. Og så var det denne vertikalfiskingen med bondybait som faktisk ga hugg på nedhugget. Han fikk et par gjedder på dette fiske og det var gøy å følge med på skjermen til tider. Mine så kalte stokker begynte plutselig å flytte seg opp og ned i vannlaget. Ingen tvil om at det å lære seg å lese et ekolodd er viktig. En ting ting følte meg helt lost i området rett og slett pga av for lite fisking i område. Det er ingen god følelse når man ikke helt «hvor» man er.
Vi fikk alle hver vår ikke alt for store pike rimelig kjapt, etter det ble det stopp for meg og Olsen.
Mens Michael som er en av Norges største Svartzonker fan forsatte å ha hugg og plukket litt fisk.
glemte at jeg også fikk en i mellom Michael sine MC gjedder.
Olsen har vel stått i telefonen fra tja rundt 2010, en samtale som aldri ser ut til å ta slutt. hehehehe. Det piper og piper og det dokumenteres og det piper og det tas bilder hehehehe.
Gutta tok ansvaret for avkroking på min fisk. Goa gubbar.
For min del så fikk jeg denne fine fisken når kvelden senket seg over Øyeren på 7700gr. Fisken ble tatt på en brobait tail i stor størrelse i brax fargen.
Så vegen mot 15+ på brobait kunne ikke ha begynt bedre.
Det var dag en av vår fiskehelg. Dag to kommer seinere.
Vi var nok borte i 3 fine fisker den 1. Ståle som skrevet før mistet en fin dame ved båtripe, jeg hadde et brutalt hugg på en PWshadd27 cm ned i dypet og så fikk jeg denne på 7,7.