Det er utrolig gøy å få slike mailer som jeg har fått av Issat-Erke Trosten. En utrolig flott oppsummering om gjeddefiske i en landsdel de fleste her nede vet svært lite om, spesielt opp i mot gjeddefiske. Bare å sette seg ved PC eller nettbrettet, sett av god nok tid å les.
Her begynner historien om Issat-Erke Trosten gjeddefiske sommersesongen 2015
Utenom litt ismeiting i påsken og et par mislykkede turer etter Frognerparken-gjedda hadde jeg ikke fått fisket siden høsten 2014. Jeg hadde blitt tilbudt tur med Erik, men på grunn av eksamener hadde jeg dessverre ikke anledning. I tillegg måtte mine vinterdrømmer om fisketurer i hele juli måned legges til side, da jeg hadde fått meg sommerjobb i Vadsø kommune, og der er det dessverre dårlig med abbor og gjedde. Men, jeg skulle ikke la det få ødelegge sommeren, så hver helg planla jeg en ny fisketur til Tana eller Sør-Varanger kommune.
Med en gjedde-pers på 4.5 kg, og abbor-pers på 700 gram, var mine mål for denne sesongen ny PB i begge arter, og minst én innmeldt fisk i Pikewallis sin gjeddekonkurranse.
Nytt fiskeutstyr hadde blitt handlet inn fra Camp Villmark, og fra Villmarksbutikkens vårsalg, så jeg følte at jeg var klar til å angripe mine mål.
Allerede kvelden jeg ankom Tana dro jeg og fisket. Det var Tana-elva, berømt for storlaksen, som sto for tur. Det av den enkle grunn at jeg er oppvokst ved dens bredder. I fjor hadde jeg lokalisert noen fine fisk i elva, kun i overkant av 2kg, men fin fisk likevel. Og fisken sto i området nå også, men den var langt ifra like bitevillig. Etter mye om og men med forskjellige beter, bestemte jeg meg for å prøve meg med en liten wobbler med mye lyd og knæsje farger. Gjett om det skulle bli kveldens hit! Allerede ved første kast smalt det, og det noe djevelsk. Men det som glimter under vannoverflaten er ikke grønt, men sølv! Litt sjokkert får jeg dratt inn fisken i rekordfart slik at den ikke stikker av inn i elvestrømmen. Og med fisken på land kunne jeg konstatere at sesongens første nye pers var en 2.8kg og 64cm sjø-ørret. Siden jeg hadde dratt den inn rimelig raskt, og det var en vinterstøing, fikk den svømme videre. Det vanket en liten bonus på 150kr siden fisken var ID-merket. Dessverre var jeg alene så bilde av fisken ble det dårlig med, men en fin start på sesongen var det likevel.
Noen ganger jakter man bare med kamera. Bildet er tatt i Tanaelvas egne lille ”gjeddefabrikk”
Den andre fiske turen var bare dager etter. Denne gangen skulle jeg på overnattingstur til Pasvik med to kompiser, Rainer og Kim Daniel. Jeg hadde klart å lure disse to med til Tanaelvas egne lille ”gjeddefabrikk” (naturlig, ikke menneskeskapt). Etter at gutta hadde dratt inn sikkert 30 gjedder i størrelsen 1-2kg, samt hørt mine historier om større fisk, hadde de fått blod på tann.
Etter 3 timer kjøring var vi vel framme ved vårt overnattingssted. Her ble vi enige at vi skulle fiske i det området hvor jeg hadde tatt min PB i fjor. Så etter ytterligere 2 timer med kjøring var vi alle klare og motiverte til å fiske, og gjett om vi skulle settes på en tålmodighetsprøve.
Vi startet med å fiske på oversiden av et stryk, et område som hadde produsert mye fisk i fjor og som vi dermed hadde god tro på. Troen holdt dessverre ikke i år, og vi startet i stedet med å fiske oss nedover stryket i oppstrømmene og kulpene. Her fikk PW-shadden muligens sitt første Finnmarksoffer (Muligens også første gjedde tatt nord for polarsirkelen?).
Pikewallis-shadden i Idas fegis.
Det var ikke noe monster, kun 2.2kg og 65 cm. Men fisk er fisk, og etter x antall timer var det godt å se at det i hvert fall var fisk i området. Dessverre skulle det gå noen timer til før det løsnet igjen.
Etter å ha prøvd jerk, swimbait, spinnerbaits, spinnfiske i ulik hastighet, og utallige andre metoder så fant vi ut ved ren tilfeldighet hva det var som fikk gjedda til i det hele tatt å vurdere å ta bete.
Mens jeg og Kim-Daniel tok en kort pause fra kastingen, sto Rainer og fisket super sakte med en liten, tung shad. Han syntes han kjente noe ta bete, men han var overbevist om at det var bunnen. Jeg så at stanga var bøyd, men det var ingen rykking eller risting. Men etter litt nærmere studering så jeg at det var fisk. Totalt tok det vel under 15 sekunder fra da Rainer sa «æ e fast i bunnen» til fisken lå i håven. Til tross for at gjedda kunne fått prisen ”verdens lateste gjedde” under Gullkroken 2015, så skulle det vise seg å være en pangstart for en fersk gjeddefisker. Gjedda landet på 6.5kg og akkurat 100cm. En ny PB til Rainer.
Rainers PB på 6,5kg og 100cm.
Rainer slo min PB med 2kg, så det var en liten bittersøt følelse som krøp over meg. Heldigvis var det ikke meg turen handlet om, men oss, kompisgjengen. Så jeg la bort alle de bitre tankene mine, bet i det sure eplet, og spurte Rainer hvordan det var han hadde fisket. Han svarte at han hadde latt bete synke lenge for så å sveive inn veldig sakte. Det var slik at det var på grensen at han kjente bunnen ta tak i kroken, ikke rart han trodde han hadde satt seg fast. Så med nye ideer rigget jeg opp en Brobaits jr shad, og det tok ikke mer enn 20-30min før det jeg trodde var bunnen, faktisk var en ny kandidat til prisen ”verdens lateste gjedde”. D Det tok toppen 15 sekunder før også denne lå i håven. Jeg så det var en fin fisk, men mistanken om at det var samme fisken som Rainer nettopp hadde dratt inn var stor. Denne var heldigvis 300gr tyngre og 3cm lengre enn Rainers. Et knallhopp fra min forrige PB, og min første fisk innmeldt i Pikewallis sin gjeddekonkurranse.
Stolt same med ny PB.
Ved å legge bort tankene om at jeg hadde fortjent kompisens fisk, bite i det sure eplet, samt å heller fokusere på å fiske, hadde også jeg klart å lure en fin gjedde til å bite. Etter dette ble fisket helt stille igjen. Vi bestemte oss for å byttet område, og gikk over til frosk/topwater, men det var bare smågjedder som bet på utover kvelden. Dag 2 var prikk lik den første minus gjedder med litt størrelse på. Men med to nye PB kjørte vi fornøyd hjem til Tana senere på kvelden. Selv om fisket ikke var det beste var det en artig tur for det.
Resten av sommeren gikk nedover fiskemessig. Jeg og Rainer testet diverse vann rundt om i Tana og Sør-Varanger, men uten suksess.
Nuorganjávri i Tana kommune. Er tatt fisk på +6kg, men den var ikke bitevillig denne gangen.
Da jeg var ferdig med sommerjobben gikk resten av ferien utelukket til fisking. Det ble mye reising rundt omkring på nye steder jeg ikke hadde nådd å besøke i fjor, men storfisken var ikke å finne.
Jeg fikk lånt meg båt til å dorge med, men dette også uten hell. I tillegg ble litt av tiden brukt i den nye bellybåten, men her var det også bare små abbor og gjedder som bet.
Med mange tanker om hva man hadde gjort feil i år i forhold til i fjor, reiste jeg til mitt andre hjem, Oslo. Jeg hadde heldigvis pratet med en god del fiskere, og de fleste hadde opplevd samme fiske som meg. Stabilt dårlig vær og lav temperatur ga ingen suksess fiskemessig i år.
Hvis jeg skal oppsummere hvordan sommersesongen har vært vil det første ordet som faller meg inn være skuffende. Men jeg oppnådde 2 av mine 3 mål, og grunnen til at jeg ikke oppnådde ny PB i abbor, var rett og slett at jeg ikke hadde lagt av timer til abborfiske. Så alt i alt har det faktisk vært en fin fiskesommer. Dette er tross alt bare min andre sesong som aktiv gjeddesportsfisker, og en 10+ gjedde er ingen enkel sak i vannmasser hvor ingen andre jakter den. Jeg har fått bedrevet noe jeg elsker ved enhver anledning, og selv om fisket ikke alltid er på topp, kan noen ganger utsiktene man opplever være verdt mer enn nok for at turen blir fin.
Pasvik elva med Russland i horisonten.
Planene videre?
Nå har jeg en planlagt tur med Erik og Rares, før jeg returnerer til Finnmark en tur senere i september. Jeg har hentet meg noen nye baits fra Sun City Predator show, et arrangement som var veldig morsomt, så mye av høstferien kommer til å bli brukt på fisking.
Rapport fra denne turen kommer fortløpende.
PS: Jeg har ett hemmelig mål til i år, nemlig å rapportere inn den først Frogner-gjedda i Pikewallis konkurransen 😉