Som ihuga fluefisker der jeg mente at alt annet bare var tull så sitter jeg nå å skriver en gjedderapport der fluestang er byttet ut med spinnfiske utstyr. Jeg er skjele glad jeg klart å få øynene opp en gang i 2006. Hadde jeg ikke det hadde livet, fiskelivet mitt være mye fattigere. Jeg er 100% sikker på at det finnes flere som meg men som enda ikke har klart å se at spinnfiske også er rått, spesielt etter gjedde. I mine øyne har gjeddefiske alt et ørretfiske har, bare at man kan gange alt med hundre. Jo da det har sikkert sin sjarm å løpe rundt i Nord/vest/Øst/sørmarke og se ørreten vake der ute, få den til å ta og når mothugget gjøres så får to en ørrettas på 100 gram midt i tryne 🙂 Når du fisker gjedde så går hjertepumpa fra først til siste kast. Huggene er såpass brutal at du gruer deg til neste. Med stum line og stangtuppen rettet rett mot bete under innsveiving så gjør det f*** meg vondt i fingra når det hugger. Og når man vet man fisker med individer opp i mot 20 kg så er det ikke rart man er gira og at pumpa slår litt ekstra. Nå er det jo heldigvis slik at ikke alle har fått opp øya, og alle skal heller ikke få opp øya. Innen fiske er det tusen forskjellige innfallsvinkler for hva som er best for en. Men jeg vil faktisk på det varmest anbefale å teste gjeddefiske. Det er jo rett og slett ørretfiske x 100 🙂
I helgen eller på mandag var det hadde jeg storbesøk fra Kristiansand. Ståle Olsen som jeg fisket veldig mtye med når han bodde på Øya ved Fetsund. Etter at han fant det for gått å flytte til sørlandet har det blitt mye mindre, men en tur i året prøver vi å få til. Og nå var det dags igjen.
Det er en rar vår men vannstand som synker noe som gir litt unormale fiskeforhold rundt for bi. Og usikkerheten på hvor vi skulle fiske var stor. Det sto i mellom flere alternativer og avgjørelsen ble ikke tatt før vi satt i bilen tidlig mandags morgen.
Ut i fra informasjonene man har fått i etterkant viser det seg nok at vi valgte riktig.
Mitt lille prosjekt med spinnfiske med «vanlige» gjeddefluer forsetter og det blir da en og annen fisk. Her er det en på ei flue jeg fikk av Stein Erik Skjerven på Villmarksbutikken, ei slik flue med crulytail 🙂
Gjedda var itte stor men gøy læll. Fisker med tynn mulitfilament, ei stang som tåler 40 gram. Noe splittehagl og man er i gang. Itte noe mer hokus pokus en det 🙂
Nå fisket jeg uansett mest med shadd, mens Ståle holdt på med jerking. Tror det plutselig sto 7-0 i antall fisk i min favør en liten stund. Tror nok Olsegutten var litt rusten. Igjen var det mye «småfisk» eller snittet var kanskje litt høyere en de siste turene faktisk, men disse 7-8-9 kg’s fisken er det lenge i mellom.
Men jeg har det uansett helt herlig når jeg er ute. Jeg er dritglad for at jeg ikke måler glede i lengde og vekt.
Selv disse tre fiskene her gjør meg glad. Jeg rett og slett storkoser meg.
Oi Walmann kom det fra skjeggiga Olsen du har jaggu fått dreisen på dette shaddfisket.
Han hadde ikke fått en fisk enda 🙂 Og da kommer han med dette tullet som, det viktigste er å være ute, fint vær, det er fint her på skøtterud osv osv. Inne i kroppen der i mot koker det over 🙂
Her er tre dårlige bilder som forteller mye om hvilke action man kan oppleve under gjedde fiske når vanntempen stiger. Dette er ørretfiske x 100 🙂 når fisk på mange kilo begynner å hopp og danse i og over overflata da er det heftig.
Det løsna etterhvert for Olsen. Jeg lånte han en (se over) og fisken begynte å komme opp i båten.
Og smilet kom frem i mellom sjeggbusta. Ingen riktig store, men heller ikke alt for små. Vi hadde det trivelig nå. Selv om det ikke var helt vilt så fikk vi fisk jevnt og trudd.
Gjeddefiske er full av action. Det river og slitter i stanga, de hopper og danser både i og over vannflata. De kan bli store og de fighter bra. Ei gjedde på 4-5 kg som i full fart tar din shadd som sitter på ei stum line der stangtuppen peker rett i mot river nesten stanga ut av henna på deg. Jeg og Olsen ruslet hjem med 12 gjedder på samvittigheten. Vi var begge veldig fornøyd med oss selv.
Dextershadden med Jivarheaden fikk Olsen med seg hjem 🙂