Det var med stor forskrekkelse vi kom ned til Tvedestrand å så utover en islagt fjor. Jeg og Larsen hadde tatt turen fra Oslo og ned for å teste ut sjøørreten. Nå så det ut som hele turen var forgjeves. Det var jo mer vinter her en det var hjemme. Skulle vi rett og slett ryke på en real bomtur.
Vi foresatte utover mot Sagsund der vi hadde tenkt på å sette ut. Samme lekse der, is så langt øye rakk. Kjente nå et det begynte å bli skitt.
Neste sted vi skulle sjekke var litt syd for hytta vår og der var det faktisk åpent vann, men der var rampa lessa ned med snø. Men nå steig trua på at vi skulle få satt ut båt. Turen gikk nå vider til Lyngørporten og der, der var det fryd a gammen. Åpent vann så langt øye kunne se. Vi pustet begge lettet ut. Vi rigget og gjorde oss klare og sklei ut fra marinaen.

Det var igjen spinnfiske som sto på tapete. Gummi og små wobblere skulle få være våre baits for dagen. Larsen på wobblere og jeg på gummishadder. Nå hadde vi ikke tenkt å fiske i område rundt Lyngør, vi skulle litt lengre vest, men vi måtte teste ut noen steder, men som forventet var det resultatløst.

Hvorfor vi ikke får fisk i område rundt Lyngør/dypvåg kan ha med dette å gjøre. Sel, der er utrolig mye sel. Vi hadde en stor gjeng rundt båten, pluss at mange lå på skjær rundt omkring. Dette kan rett og slett ikke være bra for fiskebestanden i område. Mye sel sier kanskje mye fisk, men jaggu er jeg usikker om det stemmer. Det har vært litt smalhans i disse selområdene. Vi ble litt oppgitt og satte kursen for det område vi hadde først tenkt å fiske.

Jeg hadde et rimelig heftig hugg i en shad nesten med en gang vi hadde begynt å fiske i den «nye» område, faen jeg skvatt til rett og slett, shadden var nesten revet av jigghode.  Et par kast seinere landet larsen denne knallfine ørreten. Larsen er dyktig til å få fisk altså. Nå har han vært på hytta i område i mange mange år, men aldri forstått at han har bodd i et lite SØ eldorado. Endelig har jeg klart å få opp øya på gubben.
Synderen ser dere under her. En liten skarpfarget sak fra Illex

Er  flink denne Larsen og faen å glade vi ble.  Jublen sto for faen høyere en taket.
Det som var kjipt var jo at store deler av område vi skulle fiske i var islagt, men vi brukte de små områdene vi fant på en riktig flott måte. Vi hadde flere slag og følgere i denne lille vika, men det ble ikke flere med opp i båten.

I neste vik var det min tur til å være løkky. Kastet opp på iskanten for så å la shadden synke ned i det den traff vannet. Et par sveiv og det smalt til. Fisken så rikgit så fin ut så den fikk bli med hjem til middag.

Fisken så riktig så fin ut. Ingen lang slank sak, men den hadde fattige 0,92 i k-faktor.
Fisken satt fin på stingeren. Igjen var gleden rimelig stor i båten. To kjappe fisker. Ved å holde fast ved vår strategi så leverer vi. Faen meg helt utrolig gøy.

Hadde et røsk til helt inne ved iskanten i denne vika men den ville ikke opp.
Vi valgte å forlate plassen og teste noe litt lengre ut. Utover det var det mye likt. Sand og leirbunnd.
Og igjen skulle det smelle relativt kjapt og igjen var det Larsen som hadde klart å lure opp en fin ørret. Vekten lå nok i område som de andre, men lengden var nok noen cm lengre så dennevalgte vi å slippe utigjen. Helt utrolig altså, nå hadde vi tre fisker i båten og vi hadde hatt flere kontakter utover det. Vi lykkes rett og slett. Fisken tok Sebile Koolie minnow 9cm en riktig rullende og tøff wobbler.

Selv men en rennende nese så var vi riktig fornøyd. Det meste hadde gått i mot oss.
Vindstyrke på godt over 10 sek/meter, alt for mye is, og rampe langt unna der vi hadde tenkt å fiske.
Ja det var en del som gikk i mot oss. At vi da faktisk klare å få 3 ørreter og flere hugg føltes som en liten bragd. Vi var ass glad begge to.

Å spinnfiske med små wobblere og shadder er utrolig gøy. Man er nede i vekter fra 2-3 gram og oppover til 6-7 gram. Lina er vel rundt 0,12 og snellene er små.  Et riktig fin fiske.
Og det er vel ingen stor overraskelse at små shadder leverer. Det er dessverre ikke alt for mye brukt i Norge men jeg er sikker på at det kommer til å endre seg.
Det som er gull er jo at man kan variere mye mer med vekt. Man kan fiske på jævlig grunt vann med lette små jigghoder, og man kan fiske dypere med tyngre skaller.
En shadd kan få utrolig mange bruksområder rett og slett.
Og det er vel ingen stor overraskelse av SØ lar seg friste av disse gobitene. Men for all del det står mange mange fisketimer igjen før man sikkert kan se hva som virker og hva som ikke virker. Skal de rulle mye,skal de rulle lite, skal de være smale,kan de være litt rundt osv osv sov, mange deilige spørsmål som foreløpig står ubesvart.