Jeg og Bjørnar vokste opp i samme gater på Kongsvinger og fiske som hobby har vi hatt i alle år. Ørretturen er en tradisisjon vi har hatt i mange tiår, også i år.
Det er som tiden har stått stille på Setra, alt er nesten som det var på midten av 70 tallet og det er det deilige med stedet. Det er så utrolig back to basic.
Jo da litt oppgraderinger har det vært med kjøleskap og ny gassovn, men utover det så er ting rett og slett bare tatt veldig godt vare på.
Traktoren som har vært der i alle år og som forsatt gjør jobben sin.
Maten vi spiser har også vært den samme i svært mange år. Pølse og lompe.
Denne båten har også fartet over sjøen frem og tilbake i mange mange tiår. Ny motor har det blitt opp igjennom men båten den er den samme.
Det er så utrolig gøtt å kunne ha muligheten til å komme tilbake år etter år og få muligheten til å fiske i denne utrolig flotte vannet og ikke minst få tilbringe en helg på setra der tiden har stått stille i mange mange år.
Det eneste som varierer er fisket. Det kan gå fra det helt magisk til det helt håpløse, noe vi opplevde denne helgen. Det var skikkelig håpløst.
Det ble nok ikke noe enklere av at turen i år ble såpass sent, da har insekts livet dabbet veldig av og aktiviteten til ørreten like så. Men treffer man så kan man få riktig fin fisk. Noe vi fikk oppleve i fjor.
Det er ikke lov å bruker motor under fisket så det blir og ro og ro. Runden vi pleier og ta er på 5000 meter altså 5 km. Og det er mer eller mindre i luftlinje.
Så hvis man legger på en par hundre meter til å har man en runde. Helt hvor mange Daniel, Ronny, Bjørnar og jeg har rodd er jeg ikke helt sikker på med en 5-6 runder har det nok blitt pr båt. Så da kan man jo regne ut selv. Så det er ingen som skal klage på innsatsen vi legger ned. Jeg og Daniel hadde 4 hugg i løpet av hele helgen. Ikke en fisk ville bli med inn. Det som gjør at man orker runde på runde er jo at man aldri vet, plutselig, plutselig hugger det, så er det utrolig vakkert og så er man jo med trivelig folk.
Jeg og Daniel kjøre med to stenger enten laddad med wobblere eller sluker. Det var wobbleren som gå de 4 hugga vi fikk.
Ronny og Bjørnar kjørte både convoi og oter, de fikk faktisk en fisk (i følge de selv) men stort sett så hadde de det som oss, noe hugg men ville ikke sitte.
Selv om det ikke ble noen fisk så lot ingen av oss stresse av det. På setra så går livet sin gang uansett. Man slapper av og koser seg i godt lag.
Må igjen få lov til å takke Bjørnar som år etter år inviteret til et av mine høydepunkt i året når det gjelder fiske. At vi ikke alltid lykkes med å få fisk får se være.
Vi fire, Bjørnar,Ronny, Daniel og jeg har uansett hatt en utrolig flott tur og vi er ikke i tvil om at vi skal opp att igjen neste år 🙂
