Meget lang og tynn lake.
Og ta turen til Storsjøen i Rendalen har noe man har gjort i flere år. Kall det gjerne en liten tradisjon. At vi hadde med Asgeir fra Sporten Beitostølen har ikke inngått i denne tradisjonen, men han er jo en meget hyggelig fyr, så vi skal ikke se bort i fra det. Henning vår lands spesialist var også men. Her skulle det fort vise seg at land og båt vist er to forskjellige ting, for denne mannen har ikke for vane og blanke. Kristin var også men og skulle få en fangst litt uten om det vanlige, helt nede på 42m dyp. Hvorfor hun var det nede er jeg usikker på, kan ha vært mobil bruk.
Kristin hun hadde hendene fulle denne dagen med å redde humler, to stykk ble rett og slet reddet av henne denne dagen. De hadde ufrivillig landet på vannet. Kristin hadde ingen tid å minste fant frem en lokk og fikk «fisket de opp» Etter at de hadde kommer opp i båten fikk de en omsorg de nok aldri hadde opplevd før. Det var prating på humlespråk, det var blåsing av varm luft, og det var styrking. Det kviknet til begge to og lever nok i dag et lykkelig liv langs bredden av Storsjøen.
MN i trøgt fiske og svært lite fiskere og se. Det var uvant lite folk å se langs land og ikke en enda båt. Noen viste nok noe vi ikke viste for fisket var utrolig trøkt. Denne ene ørreten jeg fikk kom av et spørsmål fra Asgeir. «Hvilket bete er det desidert beste du har brukt etter ørret i store sjøer». Både jeg og Kristin svarte Tide Vib score 78. Det var med det bete alt egentlig begynte for oss for noen år tilbake. Jeg valgte da å sette på en og det tok ikke lange tiden før dagens målretta er satt. En fin storsjøørret kom opp og satt ut igjen så raskt som mulig. Tilbake til start funka rett og slett.
Asgeir fikk også sin fisk. En art vi ikke målrettet jaktet etter. Asgeir har en akilleshæl innen for sitt fiske og det er posering. han er rett og slett veldig dårlig på dette område. Nå vår gode råd dyre og tiden knapp men jammen fikk vi ikke karen til å holde fisken på en helt ok måte. Da regner vi med at Asgeir en gang for alle har lært hvordan man holder en fisk man ønsker å forevige.
Så til turens mest uventa fangst. Etter et par pølser hadde jeg inntatt stabilt sideleie for å få hvilt litt. Plutselig våkner jeg at det ropes laka rett over hode på meg. Ja ja tenkte jeg her ligger jeg i drømmeland og tror vi er ute på lake jakt. Men etter at jeg fikk gnidd ut litt søvn av øya så jeg en jævlig diger laka rett over hode. Kristin og dette får dere spørre henne om, hun hadde sluppet sin gfix68 ned til bunnen på 42meter og der ble det faktisk fast fisk. En laka på så lang og så smal som jeg aldri har sett før. Vekta viste stusselige 3kg men dæven den var lang. Vi fikk målt den også og 85cm viste målbåndet. I normal kondisjon så ville vel denne glatt bikka 5kg mulig 5,5kg. Jeg er ingen god lake kjenner. Min PB var på 2400g så nå har Kristin større lake en meg også. Hmmm kjipern egentlig hehehehehe. Og Henning ja, han får bli med i en annen rapport.