På vegen hjem kjører vi langs Storsjøen en fantastisk flott sjø der den ligger lang, og smal fra sør mot nord. Renaelva renner ut i Storsjøen i det populærere område som heter Åkrestrømmen. Og i sør renner den ut i Renaelva der mange i dette lander har sine råeste fiskeminner i fra. Imellom så ligger som skrevet vakre Storsjøen. Når vi kjører forbi Mjøsa opplever man at yrende fiskeliv. Mange trolling båter og spinnfiskebåter er ute og fisker. Det snakkes på facebook om fangster og ørret som er bitevillig. Utvekslinger om agn som fungerer, ikke fungerer utveksles. Et deilig yrende liv både på vann og sosiale medier. Rundt fiske i Storsjøen er det ingen ting. Ingen som snakker om fangster eller agn som funker, ikke funker. Vi så ikke en eneste båt ute på Storsjøen, den langt store flotte sjøen lå der helt ubrukt. Grunnen er såre enkel og beskrives slik: Ørret er fredet i perioden fra og med 15. september til og med 15. november.

Ørreten er fredet i Storsjøen. I Mjøsa freder de aldri ørreten. På Mjøsa legger de ting til rette, de tenker ikke begrensinger, de tenker fornuftig forvaltning. Hva er så spesielt med Storsjøen, hvorfor fredes ørreten? Hvorfor velger man å ikke gi bygda sårt tiltrengte fiskere. Fiskere som vil overnatte, fiskere som vil bruke servicetilbudet i bygda, fiskere som vil tilføre bygda penger i en ellers litt stille tid. Hvorfor går ikke kommunen i front for å fremme fiske i Lomnessjøen, eller i Harrsjøen. Gjeddefiske på denne tiden (skrevet høsten 2020) kan være en god inntektskilde for både overnattingssteder og butikker i område. Hvorfor legger ikke kommunen til rette for en guide eller to som både kan gjedde, harr og ørretfiske. Gå i sammen med overnattingssteder å skape pakker. Fiskepakker, gjeddefiske, abborfiske, harrfiske, det er jo mange muligheter. Hvorfor får man ikke til dette?

Jeg tror, vise de med beslutningsansvar setter seg sammen rundt et bord med tanken om at vi har som mål å legge ting til rette, istedenfor å tenke hvordan vi ytterlige kan begrense så er mye gjort. Her må det rett og slett en holdningsendring til. Hvordan skal vi klare å fylle bygda i september og oktober. Hvordan kan vi bidra til et yrende liv på våre overnattingssteder, hvordan skal vi få folk til bygda som vil legge igjen penger i våre butikker.
Eller er det helt korrekt å stenge ned Storsjøen i denne perioden for å bevare bestanden?
Hvis ja, hvorfor er det lov i Tyrifjorden, hvorfor er det lov i Mjøsa, hvorfor er det lov i Randsfjorden?

Sikker veldig irriterende at en utenbygds skal mene noe om dette, han har jo ikke peiling. Han vet jo ikke noe om bygda eller ørreten i Storsjøen, slik folk bør holde munn. Dere som tenker dette har helt sikkert rett, men er det da slik at alle andre vann er så spesielle i forhold til Storsjøen slik at man ikke kan overføre regler imellom to sjøer (Les Mjøsa og Storsjøen) det kun er to timers kjøring imellom ? Har fiskeforvaltningen av Mjøsa helt feil? Kan jo nevne for å balansere ting litt Eikeren har samme fredningsperiode som Storsjøen.

Det måtte jo være mulig med fredningssoner (rundt gytebekker/elver), baglimith, miste og maxmål. Det må være mulig å legge det til rette samtidig som man ivaretar en fornuftig forvaltning. Jeg synes, men skal strekke seg langt, sette i gang prøveprosjekt, se om man kan skape noe i en periode det ellers er stille, bygda trenger det.
Hvorfor begrenser man bruken av antall stenger. Mange sjøer i Norge er det max. fire stenger under trolling. Ser man over til vår nabo Sverige er det ofte 12 stenger, spesielt i de store sjøene. Hva skjer hvis man øker fra 4 til 12 stenger? Kan man risikere å få mer fisk, selvfølgelig, men er det noe forskjell på om fisken blir tatt med 4 stenger eller 12. Opplevelsen for fisken er jo like. Hvorfor ikke la norske trollingbåter få utnytte sitt potensial Kanskje man skulle tenke helt nytt, sett en begrensing på bredde, man kan fiske 10 meter ut på hver side, hvor mange stenger blir opp til fiskeren. Så innfører man maxmål og minstemål for å ivareta bestanden og mulig baglimith hvis det vil være behov for dette. Hvor er logikken ved at man kun kan dorge med to stenger i sjøen/havet etter sjøørreten. Når en fluefisker eller en spinnfiskere kan stå å denge i en brakkvannsområde og ause opp slips på høsten. Igjen innfør maxmål og minstemål med mulig baglimith.

Hvorfor er det mange båthavner som setter opp bom på båtrampa. Hva salgs signal er det du gir ved det. Hvorfor er vi ikke slik i dette landet at vi ønsker folk velkommen, det virker som vi hele tiden sitter med en tanke om å begrense. Vi skal gjøre ting vanskeligst mulig. Hvorfor er det ikke slik at vi til enhver tid bestreber oss for å legge ting til rette. Holde ting åpent slik at vi kan få et yrende Sportsfiske i Norge.

Selvfølgelig skal man legge ting til rette slik at man opprettholder en god bestand av de ønskede arter i alle vann og elver. Men er det klin umulig å tenke i retning av mer tilgjengelighet både kan skape en fornuftig forvaltning og ikke minst så skaper det muligheter og arbeidsplasser. Hvorfor skal det være forbudt og utføre fiske i Storsjøen nå (skrevet i fredningsperioden på høsten)? Hvorfor kan man ikke dorge/trolle med så mange stenger man bare vil bare man holder seg innenfor en viss bredd ut ifra båten. Hvorfor innfører vi ikke et statelig fiskekort som går til oppsynsmenn/kvinner som passer på at alt går rett for seg. La oss treffe disse både titt og ofte.

Få inn en rød tråd i forvaltningen på landsbasis, legg en strategi og plan for hele landet. Trenger man lokale varianter så skal selvfølgelig det være mulig, men da med forklaring på hvorfor man må avvike fra den opprinnelige norske planen. La oss vise at vi vil få noe til. La oss vise at begrensing er et onde mens tilrettelegging og åpning er vegen å gå. Hvis man som grunneier ønsker å begrense så skal bevisbyrden være høy for å få gjennomslag for dette.
I dag kan det sitte en grunneier å bestemme at vannet er fredet i perioden elgjakt. Når ikke jeg får fiske skal ingen andre heller.
Det legges opp til fluesoner noe som i mine øyne er å ekskludere og ikke inkludere. I mine øyne finnes det ikke en god grunn innfor for et forvaltningssynspunkt og opprette rene fluefiskesoner. Jeg kommer aldri til å forstå dette med rene fluesoner. Hva kommer det av og hvem kom på at det var lurt? Dette er ikke ment som et angrep på fluefisker miljøet.

Sportsfiske i Norge blir ikke tatt på alvor. Finnes det noen bedre rekreasjon en å ta med fiskestanga å gå ut i naturen og fiske, eller ta båten og kjører ut i et vann, fjor eller på sjøen. Det finnes sikkert noe som er like bra, men sportsfiske ligger på pallplass det vil jeg våge å påstå. Hvorfor skal ikke dette tas tak i. Hvorfor skal ikke dette være et nasjonalt ansvar? Hvorfor skal ikke Norge legge ting til rette med logisk lovgiving. En lovgivning som gir mening og ikke frustrasjon.

Det som er vårt største problem er jo at vi ikke evner å stå i sammen på kryss og tvers av sportsfiskegrener. Vi kjemper våre egne kamper som ofte blir for «svake».