Mjøsørreten er på gang.
Tre helger og tre ørreter har det blitt. Ettersom dette blir den første reelle høsten med målrettet ørretfiske så har vi så smått begynt. Det synes å være noe tidlig da vi har sett svært lite vaking. Men fisk har det blitt og gøy er det!
Ørret nr. 3
Vi kan begynne med den siste først, som var fra helgen 27.september.
Denne helgen begynte det virkelig å skje saker og ting i overflaten. Det plasket og sprutet både av måker og fisk. Det var liten tvil om at fisken var på G, men og det er helt sprøtt – fra 0930 til 1230 opplevde vi flere vak.
Kristin så sitt snitt til å teste ut fisket da vakingen var innenfor kastehold og jaggu skulle det ikke smelle.
Den var ikke stor – 45cm etter en kjapp måling. Det som var utrolig gøy var hvilket bete den tok.
Er et helt nytt agn som vi har lagt vekt på denne høsten. 8,5cm og 7cm med vekt på henholdsvis 28 og 20 g. I utgangspunktet så virker slike vekter lite forenelig med wobblere, men her har man truffet. Ofte vil så mye vekt kreve stor stor hastighet, der lå i hvert fall vår bekymring. En bekymring som skulle vise seg å slå feil. Begge disse to går helt fint og spinnfiske inn. Enten med lange pull/drag eller med små jerk. Disse dropper ca en meter i sekundet. Det vil si at det er bare å telle seg ned til ønsket fiskedybde.
En utrolig spennende wobbler når man trenger lange kast og man ønsker å komme seg litt ned.
7 farger ligger så langt i sortimentet.
Når man står i båt eller på land f.eks i Storsjøen i Rendalen eller Mjøsa så er ofte lange kast, og det å komme ned til ønsket dybde et stort ønske. Med disse så har du det du ønsker i så henseende. Denne ble tatt på 8,5cm
Ørret nr. 2
Her var det jeg som var den heldige. Her var det rett og slett kasting etter vak. Man blir litt som Lars Lenth, kaster kun på vak. Denne fisken (kan jo ikke være 100% sikker) hadde vært oppe 3 ganger. Jeg hadde omsider klart å komme meg i posisjon, la kastet i retning det siste vaket og det var ikke mange metra bete gikk før det var fast fisk.
En meget artig wobbler som går shallow, er 9cm har en vekt på 15g (dykker ned til 0,5m). Kommer også i 7cm med en vekt på 10,2g (dykker ned til 0,3 meter). Ut ifra at jeg da så en del vak ble dette et lett valg. Dette er også en wobbler vi satser litt på nå i høst.
Det er i seg selv utrolig gøy å få en ørret. Når det i tillegg er på et bete man har grublet og tenkt på som man mener skulle passe perfekt, og det smeller første turen ja da blir det noe ekstra.
En wobbler som har en litt slik crazy gange . Den flate nesen er med å skaper dette. De har en bra vekt så de kaster langt. Så finnes det perioder der fisken går høyt så er det liten tvil om at denne kan være en spennende sak og sette på.
Ørret nr 1.
Her var det også et vak som utløste jakten på fisken. Her skulle det heller ikke ta langt tid før det smalt. Det var uten tvil en kjærkommen fisk å få. 1. ørreten på høsten, første høsten der vi målrettet jakter fra tidlig i sesongen. Dette var den aller miste ørreten jeg har fått på Mjøsa, men allikevel så utrolig viktig. Det å få en fisk så tidlig på sesongen skaper en tru på det man driver med. Så er det så utrolig gøy at denne også tok en wobbler vi skal satse litt på.
9,5cm med en vekt på 31g så kaster du tom snella hvis du ønsker. Denne synker raskt, her er vi på 1. sek pr meter maks. Igjen – en herlig egenskap under jakten på ørreten. Her kan man la den enkelt synke ned til 20 meter for å fiske seg oppover i vannlaget. Den har en gange som man sjelden ser i en wobbler og må tirre det som finnes av ørret i nærheten.
Alle fisker har vært under målet på 50cm. Kanskje man skulle velge å irritere seg over det ? NEI, det skal man ikke. Sesongen har vel såvidt begynt og ikke minst – de har blitt tatt på tre forskjellige wobblere som jeg har sett på, tenkt på og lest om i flere måneder. Vi har bestilt slik at de skulle komme tidsnok til sesongen og jaggu får vi ikke respons med en gang. Det vil i mine øyne si at vi har tenkt riktig. Så selv om disse ørretene var “små” så er vi på rett spor. Vi har noe i fiskeboksen vi vet kommer til å levere.
Det som er ekstra tøft er at min kollega, Kristin Roos Aas, som ikke har alt for mye erfaring har blitt en god sparringspartner på valg av ting vi bør satse på, og hu er jaggu mer gal en meg.