Det tok helt av.
Årets første båttur i 2020 ble utført på Mjøsa. Det er nok mange som hadde ønsket at det ikke var mulig og heller hadde sett at det lå is. Det er svært mange som liker seg på isen på Mjøsa, naturlig nok. Men med denne milde vinteren så er store deler av Mjøsa isfritt. Der det normalt sitter flere isfiskere, er det nå åpent vann.
Tanken var først og fremst å jage abbor, men det skulle det fort bli en endring på. For denne dagen var ørreten svært bitevillig. Ørretfiske og da med metoden spinn skulle vise seg å bli en knallsuksess.
På Kristin første kast der agnet var en jiggskalle og V-tail ble dagens første ørret tatt. På veg ned på jakt etter abbor gikk det på en ørret på veg opp gitt. En veldig flott fisk som Fru Roos Aas var svært fornøyd med.
Vanntemperaturen vist 3,5 grader på loddet og lufttemperaturen var behagelig. Var nok noe kalde fingre etter å ha måtte hente opp fisk i fra håven, men det er noe man greit lever med. Det skulle blåse 3 sek/meter fra vest men den vinden kjente vi ikke mye til. Det er jo ingen tvil om at det er gøy å komme ut på denne tiden av året, men hvis det er slik at klima er i ferd med å bli fucka er det jo ikke bra.
Så ble det min tur gitt. På et helt nytt agn for meg. Dette er et agn jeg har hatt steintrua på til ørret, men da under isfiske. Ikke tenkt så mye på at den kan funke spinnfiske. Men den ble pakket med og glad er jeg for det nå. Som dere ser på bilde så har den to festepunkter. På fremmere må man ha litt mer fart for å få en til og dirre en man må ha på baker. Fikk fisk på begge festene. Jeg knytte først men wobblerknute, dette gå litt underfordring når lina ble slakk. Den hadde en tendens til å henge seg opp. Med vanlig dobbelt slukknute så forsvant nesten problemet.
En ting er sikkert man kaster inne i h******* langt. Og med rett utstyr kjenner man godt at den jobber i vannet. Med sine 28g så kan man fiske dypt. Her er det bare lære seg synkehastighet slik at man kan fiske på ønsket dybde. En helt ok ørret fikk jeg på mitt aller første kast med dette egnet. Kan jo ikke bli bedre en det.
På kast to fikk jeg en abbor. Den tok høyt i vannlaget. Jeg var på bunnen når jeg begynte med innsveivingen så den kan ha fulgt med. Det som var litt spesielt var et en fisk fulgte etter denne abboren helt inn til båten. Det måtte være en ørret. Det var i hvert fall ikke en annen abbor.
Nå skjedde det mye. Det var ikke mange kastene før det var ny fast fisk. Denne gangen var det en ørret. Og igjen var det TideVipe og fargen IH mullet.
Så smalt på på hos Eirik. Vi hadde ikke fisket en time enda. Og allerede hadde vi 4 ørreter som hadde besøkt båten. Og alle i båten hadde fått. Det er det ekstra stas.
Spearhead Ryuki 80S fargen Sardine funket helt greit.
Denne har vist seg å funke bra på Mjøsa. Disse to fikk vi våren 2019 på samme spearheadryuki. Dette er en saltvannsfarge
Tilbake til i går. Det var overraskende bra fart. Mulig fiske er slik på denne tiden, man har jo null egen erfaring så man har jo ingen preferanser. Vi var veldig overrasket og glade for hvordan den første timen hadde utviklet seg. Vannlaget vi fisket i var fra 1 meter og 7-8 meter. Under oss var det fra ca 38m til 20m meter
Så var det Kristin sin tur. Og igjen var det Spearhead Ryuki 80S Sardin. Dette var litt uvirkelig alt sammen. Vi hadde ikke regnet med et så godt ørretfiske. Nå hadde vi fått 5 stk.
Det var ingen brutale hugg. De tok veldig forsiktig Det er vel kanskje ikke så rart med tanken på vanntemperaturen. Med en temp så lav så er det nok ikke på sitt mest brutale. Det manglet også litt kondisjon på noen av fiskene. De vi fikk lå i mellom 45-62 cm. Den største var 1,9 og 62cm. Det er tynn fisk.
Så var det min tur igjen og nå smalt det jaggu på en Tide Minnow 125 SLD-F Denne flyter, noe jeg følte ikke var helt optimalt. Så for å få den litt lengre ned og suspending fikk den noen surringer med blytråd på de to fremre krokfestene. Fargen var Waka Mullet. Det er et tøft agn og fiske med. Går fint i vannet med små jerk.
Det er gøy med nye agn. Nye agn måte testes når fisken er på hugget. Klart man kan fort få litt mindre fisk, men våger man ikke å teste nytt under godt fiske får man aldri noe godt svar. To nye agn hadde nå levert så langt på denne turen.
Så var det Eirik sin tur. Jeg legger meg flat først som sist for her rota jeg med håvingen. Jeg hadde en gyllen mulighet men tok den ikke, resultatet ble et fisken tro seg av.
Så skjer det fort. Eirik med fast fisk. Så Kristin med fast fisk. Og begge fikk vi opp i håvet.
Mens de hold på med sitt såg jeg mitt snitt til å ta et kast. Og vipps lå tre fisk i håven. heheheeh Helt vilt.
To ble tatt på Spearhead og en på tideVibe. Vet ikke helt hva man skal si i en slik situasjon. Man blir litt målløs.
Koko rett og slett. Kokko kokko kokkoooo. Utrolig artig da. Man kan ikke kalle det en trippel drilling men en dobbelt og en enkel rett etter på.
Så hadde vi alle tre på fisk som ikke ville siste før Kristin får æren av å avslutte dagen med en fin fin fisk.
Den valgte å ta en TideVibe, hennes først kast med dette agnet.
Vi krangler fortsatt om vi fikk 9 eller 10. Jeg er 99,8 % sikker på at vi fikk 10
Eirik to, jeg og Kristin fikk 4 hver. Totalt var vi i kontakt med 15 fisk.
4 stk på TideVibe, 4 stk på spearhead ryuki, 1 på Tide Minnow 125 SLD-F og 1 på V-tail.
Troutwallis navnet blir nok vanskelig å viske ut etter denne starten på 2020. Som skrevet tidligere så har man ingen erfaring rundt åpent vann fiske etter ørret på Mjøsa på denne tiden. Det man vet er jo at det tas bra med ørret og abbor på isen. Uansett så er det en overraskelse for meg at vi var i kontakt med 15 fisk i løpet av de 5 timene vi var ute.