Vinter`n har så absolutt kommet, og jeg plukker frem et sommerminne. Vi hadde en litt «odd» sammensetning av ferie i år. Siden unga gror til tenkte jeg det nok var greit å være lydhør for deres ønsker i forhold å få tilbringe kvalitetstid med de.
Iselin, datter`n på 16, svarte klart og tydelig – «London» så der var det ikke noe å lure på.
For ikke å gjøre forskjell på de unge lovende spurte jeg Thomas hva han kunne tenke seg – om det var slik at vi skulle ta en miniferie sammen? Ikke gitt at en 19 åring gidder å være med mora si på tur så her gjaldt det å være på dealer`n.
Det rant vel ikke på med ønsker, men han sa: «Kanskje vi skulle gjøre noe annet enn å fiske, for det gjør vi jo sammen ellers.» Jeg tenkte også at vi fikk gjøre noe helt annet. Så vi gikk for klatring… Vi visste vel ikke helt hva vi gikk til, men kastet oss på og dro til fjells. Her skulle Via Ferrata Loen testes.
Vi hadde en flott tur mot Loen, som var første mål.
Etter Skjåk kom vi til noen flotte vann, som vi ikke klarte å kjøre forbi uten å ha testet stengene ? Thomas fikk et par små på DUO, mens jeg mistet en. Var uansett moro at de var bitevillige, og for en natur!
Et pit-stop i Stryn og vipps så hadde vi lagt bak oss 50 mil. Siden vi ikke hadde tenkt til å fiske noe særlig så var det første vi sjekket når vi kom til hotellet – fiskekort. I elva bak hotellet gikk det laks så der kostet det kr. 1000,- pr. døgn. Det trengte vi ikke, men både ved innløpet til elva og nedenfor var det gratis. Vi gikk for gratis, og etter en bedre middag dro vi med oss wobblerboksene med et greit utvalg av DUO, og kjørte opp til innløpet. Det vakte masse og vi fikk mange spreke småørret – 26 i tallet ble det, og de tok de wobblerne vi satte på – Spearhead Ryuki 45 og 50 i forskjellige farger og Tetra Works Yurameki i fargen Gold Shrimp.
Og altså norsk natur ♥ Disse bildene har ikke filter. Makeløst – skjønner at turistene blir bergtatt. For et land vi bor i!
Lørdagen kom sigende og vi skulle klatre. Nå ble dette en dag for glede, utfordringer og mestring. Det var jo tidvis litt krevende for gamla, og litt ugreit for Thomas når man ikke er så glad i høyder, men vi fullførte! En skikkelig go`følelse å nå toppen av Hoven 1011 meter over havflata, og ta Skyliften ned mot en bedre middag.
Vi er aktive når vi først har sjansen så etter middag vurderte vi hvile eller fiske. Siden vi ikke skulle gjøre så mye av det vi pleier å gjøre sammen på turen valgte vi….. fiske ? Tilbake til samme plassen som vi var kvelden før. Det kokte vel ikke på samme måte, men vi hadde opp drøye 20 småørret denne kvelden også – alt på DUO. Fader de funker gull altså! Herlig gange og flotte farger. Alle ble satt ut igjen.
Proppfulle av inntrykk og masse friskluft ble det kjapt mørkt for noen av oss. Noen var faktisk ferdig kledd til frokost morgenen etter – hehehe.
Thomas valgte hjemveien, og ville trampe i fotspora han hadde tråkket med Walmanns for et par somre siden. Vi skulle visst via Lom å spise en bedre pizza, som jeg var usikker på om var pizza eller salat, før vi satte nesa mot Bøverdalen og Elveseter Hotell.
Da var det jo ikke turorientering eller bærplukking som skulle utføres her heller, men igjen riktignok – fiske ? Jeg var spent for dette hotellet hadde jeg hørt mye om. Vi fikk en varm velkomst, og jammen sto det ikke DUO wobblere i monteren i resepsjonen. Personalet kunne fortelle at gjenkjennelsen og gleden var stor da japanske turister ankom hotellet og fikk øye på «sine» egne utstilt i lille Norge. Da gikk skravla.
For et fantastisk trivelig hotell! Om man har sansen for detaljer kan man bruke timer på å studere alle de flotte gjenstander, kunstverk og utskjæringer som Elveseter innehar. Elvesæter-familien har visstnok alltid hatt interesse for kunst. Gjennom generasjoner har hotellet opparbeidet seg en unik samling av kunstgjenstander. Noe som vises både inne og ute.
Etter vi var installert, og en middag bestående av skikkelig husmanskost var inntatt, var det bare å hekte med seg stang og DUO-boksen for nå skulle Thomas vise meg det sagnomsuste Høydalsvatnet. Brevannet setter den karakteristiske blågrønne fargen på vannet. Dette dannes visst ved at isen sliper ned fjellet, og vannet fra isbreen drar med seg små leire og steinpartikler. Riktig så vakkert er det! Fisken tar etter fargene og har et tydelig blåskjær over seg. Noe vi også skulle få se.
Vi gikk langs vannet, og prøvde flere steder. Noen plasser var det helt åpent og andre tett vegetasjon hvor i alle fall jeg satt i buskas rett som det var, men ørret fikk vi.
Høydalsørreten kunne heller ikke motstå disse fargeglade DUO wobblerne. Ikke finger`n min heller for den saks skyld. Begynner å bli litt kroksky nå kjenner jeg – hehehe. Greit å være utstyrt med avbiter. Thomas begynner å bli dreven i å klippe kroker…
Vi fikk ikke så mange, for kveldsøkta ble litt kort for oss og det ble mørkt. På vei tilbake til hotellet spottet Thomas vilt på et jorde. Vi stoppet og studerte to elg og to hjort som muligens ikke var helt enige om hvem som skulle ha tilhold på akkurat det jordet.
Etter en god natts søvn var det disket opp med en staselig frokost i en spisesal mett på detaljer å studere. Her trenger man verken avis eller mobil å hvile øynene på. Vi takket for oss for denne gang og pakket bilen – allerede enige om at vi skulle kjøre til et par vann i området før vi dro hjem til hverdagen. Vi testet bl.a. Dalsvatnet. Tidvis under dagen hadde vi selskap av nysgjerrige kuer.
Vi hadde noen hugg og fikk noen få ørret, men det var kanskje ikke helt tida på døgnet til det helt store fisket.
Thomas plasserte seg oppå en stor stein og fikk utsikt over det klare vannet i elva som renner ut av Dalsvatnet. Han studerte en skygge og ba meg kaste bak steinen, men skyggen flyttet seg ikke. Det var grunt og jeg satt fast hele tiden. Plutselig kjente jeg et rykk. Jaha satt vel fast igjen da, men akk det var fisk, men med et halvhjertet mothugg var den kun med noen meter og hoppet høyt, gjorde et sprell og vekk var`n. Thomas anslo den til å være opp mot 2 kg. Skikkelig gøy å ha hatt på stanga, og hadde selvsagt vært stas og tatt den ved nærmere øyesyn, men den svømmer fremdeles i denne flotte elva oppe i Bøverdalen. Dette ble punktumet for våre trivelige døgn sammen på denne turen. En tur jeg så absolutt gjerne tar igjen – men da tenker jeg vi sier – «vi trenger jo ikke klatre for det har vi gjort. Vi har da så mye kos og hygge med dette fisket».
Har du hengt med helt hit så takker jeg for følget.
-Kristin-