Fredag og lørdag var satt av til fiske, da primært etter ørret.
På lørdag valgte vi å gå ut til ei undervannsvik ikke langt fra land. Området rundt er forholdsvis grunt i dette vannet. Der vi fisket stuper det fort ned til rundt 30 meter.
Planen var å sette fire stenger med krøkle, samt to med lågåsild i håp å få tak i en av de store sildespiserne.
Første dagen var rett og slett tragisk når det gjaldt ørretmeite. Vi hadde et dårlig hugg på sild, den slapp agnet etter et par meter. Abborfisket var greit, dvs jeg fikk mange Cindy få.
Utpå dagen hører jeg Cindy si at nå har jeg gått fem timer uten så mye som et napp. Akkurat i det hun er ferdig med setningen smeller det i stikka hennes.
Jeg skjønner etter kort tid at det var en grei fisk, så jeg løper bort å drar av noen meter med line fra stikka hennes. Da har hun litt mer å gå på hvis fisken plutselig gjør en lang rusning.
Så etter nesten sju minutter klarer hun å få fisken trygt opp på isen, skal si det var ei som hylte av glede.
Denne dagen endte vi på et 20 talls abbor og en ørret.
Dag to skulle en plass litt lenger ut testet, planen var ytterkant av et større grunnflak på 15 meter. Men når vi kom ut mot 19 meter så begynte isen å bli dårlig. Så for å slippe og risikere hele familien valgte vi å holde oss inne på flaket.
Samme utsett etter ørret denne dagen, stille var det i flere timer før vi hørte ei ålebjelle. Denne fisken satt ikke i tilslaget, det rare var at den fulgte fra 7 meter å nappet flere ganger på vei opp. Siste hugget var rett under isen.
Etter en times tid så går det på en fisk på krøkle rett under isen, denne sitter å stanga står i fin bue når Cindy løper bort.
Det blir en fin fight, en skikkelig oppkvikker på en ellers så rolig dag. Det er lenge mellom hver tur jeg ikke får så mye som en abbor på en slik tur. Ser at nesten all fisk som kommer inn stiger på balansen, men de viker av eller bare blir stående en stund før de forsvinner.
Se gjerne filmen fra de to dagene..