Endelig så ble tid for å drive med litt ørretfiske. Planen min var at jeg skulle fiske to dager på rad, både den 16. mai, og den 17., altså Norges nasjonaldag.
Den første dagen tok jeg meg en tur til en ørretelv i Oslomarka hvor jeg har fiska i mange år og fått ganske mye ørret. Denne dagen så hadde jeg tenkt å fiske med mark, så da måtte jeg først grave mark i kompostbingen hjemme. Men jeg fant ingen markboks, så det endte med at jeg kom fram til en løsning om å ha marken oppi en frysepose istedenfor. Den ideen fungerte ganske bra egentlig. Da jeg hadde pakket ferdig alt som jeg skulle ha med, var det bare å komme seg på bussen til der hvor jeg skulle fiske. Vel framme monterte jeg stanga mi, knøt på en krok og satte på et lite splitthaggel. Kroken agna jeg med et par sprellende meitemark. Ikke så lenge etter at jeg hadde begynt å fiske, så satt den første ørreten på.
Ikke altfor store fisken, men allikevel så er det veldig gøy å få noe på kroken. Ørreten tok jeg med opp, fordi jeg hadde lyst på fisk til kvelds. Ikke lenge etter satt det på en ny ørret som var på omtrent samme størrelsen som den forrige. Men så ble det stille.
Jeg hadde noen smånapping i stanga innimellom, men de som var bortpå ville dessverre ikke sitte på. Jeg så også en ganske pen ørret som fulgte etter marken en gang da jeg dro inn for å sjekke agnet. Jeg hadde det også veldig fint der jeg satt på elvebredden og nøt været og kjente lukta av naturen. På slutten av dagen like før jeg skulle dra hjem, beit det på en liten ørret til som også ble med hjem til kveldsmat.
Dagen etter, altså 17. mai, skulle jeg av gårde på fiske igjen, og denne gangen så skulle jeg dra sammen med en kompis. Først så snakket vi om å dra til et vann i Oslomarka, men etter hvert så falt valget på et ørretvann i skogen utafor Bjørkelangen istedenfor. Og mens andre dro ned i byen eller til venner for å feire nasjonaldagen, dro vi av gårde på fisketur. Vel framme ved vannet i Bjørkelangen, kunne vi konstantere at det var litt bris på vannet.
Det var ikke noe vaking å se, men vi regnet med at det ville komme i gang litt senere på dagen. Været startet med noe småregn, men etter hvert ble det sol og ganske varmt og deilig. Jeg startet dagen med å fiske med en oransje Tasmanian Devil. Etter å ha fiska litt med den uten noen resultater, begynte jeg å fiske med flue istedenfor. Valget falt på å fiske litt med en maurimitasjon, en flue som pleier å være fin og bruke når man er usikker på hva slags insekter ørreten går og spiser akkurat den dagen. Etter å ha fisket litt med mauren, beit det på en fisk. Dessverre så falt den av ganske fort. Min kompis fikk en ørret på halvkiloen på flue. Da vi åpnet buken på den, kunne vi konstatere at kjøttet av knallrødt og at den hadde spist både et par døgnfluer, noen nymfer og litt andre insekter.
Etter at vi hadde fiska et par timer, bestemte vi oss for å ta lunsjpause. Vi hadde tatt med oss en stekepanne beregnet for tur, og så fyrte vi opp primusen.
Der tilberedte vi kyllinglår med timiankrydrede poteter og det smakte himmelsk uti naturen. Etter en herlig lunsj og en cowboystrekk i lyngen, var vi klare for litt fiske igjen. Jeg valgte å fortsette med fluestanga. Og etter å ha fiska litt, så var det en fisk som tok flua. Men jeg var så altfor kjapp i tilslaget, så fisken satt ikke. Ikke lenge etterpå var det enda en fisk som tok. Nå var jeg ikke for kjapp i tilslaget i all fall. Fisken satt, men så datt den av igjen etter noen sekunder. Det samme gjentok seg noen minutter senere. Da var det nok en fisk som tok flua, men denne satt i hvert fall på litt lenger før den slapp. Etterpå var jeg borti nok en ørret, men da var jeg litt for rask i tilslaget igjen, så den satt ikke i det hele tatt. En liten stund senere valgte vi å avslutte turen og dra hjem igjen. Det var veldig lite vaking denne dagen, men vi hadde vært borti litt fisk. Vi var enige om at vi hadde hatt en flott dag, og at det var helt herlig å kunne feire nasjonaldagen med litt ørretfiske.
