Å ha orden i sysakene er alfa omega når man er ute i min båt. Orker ikke at ting ligger å flyter rundt. Jeg har vært en skikkelig rotekopp selv men nå prøver jeg å ha det litt mer ryddig i båten. Når det er litt struktur så er alt så mye enklere. Både ved fangst og andre gjøre mål så vet man hvor ting er og ligger.
Det er en fryktelig sein vinter og det er ikke lett å finne steder å fiske, men er man gal nok så er alt mulig. Michael, jeg og Kristin skulle ut å fræist en av årets første turer.
Det var mer is en åpent vann og isen ja den flyttet på seg hele tiden så der det hadde vært åpen vann var det plutselig is og motsatt. Man måtte passe seg slik at man ikke ble is fast.
Det er alltid spennende når man «åpner» sesongen. Det er mye som surrer rundt i skallen om hvordan det har vært får på denne tiden før og hva man kan forvente denne gangen.
Og med isflak utfordringen så var ikke dette så enkelt.
Men det skulle ikke ta lange tiden før Michael klarte å tirre den første gjedda til hugg.
Og Michael har fått seg en ny favorittshadd, Wolfcreek.
Faen å deilig, det er så utrolig gøy når vi lykkes. Selv om det er Michael som får oppleve hugget og fighten så er gleden i båten stor. Fisken er ikke stor, men stor nok for oss akkurat nå. 3100gram. Akkurat passe stort til oss akkurat på dette tidspunktet.
Jeg er litt usikker på om Michael kjørte et kroks tackel men uansett satt den fint i fremre krok. Det vil si at den da gikk for hode til «agnfisken».
Michael skulle også få gleden av å få nummer to. Og igjen var det wolfcreek shadden i motoroil. Så nå ble den enn enda større favoritt. heheheh Men Michael er rå på å velge riktige farger til rett tid, vil faktisk våge å påstå at han er en av de beste til å få fisk uansett forhold.
En fisk i samme størrelse kom opp. Vi tok ikke vekten på denne, da Michael med sin 3100gr nå er med i pikewallisChallange.
Så var det jaggu min tur gitt og for min del så sverger jeg til tail på denne tiden av året. Jeg vil fiske langs bunnen og sakte fart. Løfter bete bare forsiktig opp og litt frem for så la den synke sakte. Slik holder jeg på og så smeller det plutselig til. Og nå var det en av mine favoritter. Beastytail fra Renz. 5200gr og en fin feit gjedde. Ga en flott fighte på en Ny St.croix stang jeg tester litt.
Nå hadde vi fått 3 fisk på rimelig kort tid. En riktig så god start synes vi alle. 2 på 3+ og en på 5+ Men så var det denne isen da som flyttet på seg. Plutselig var vi omkranset av det skumle ishavet. Nå var det heldigvis ikke tykke isen, så vi kom oss greit ut av isødet og frem til åpent vann.
Så var det Kristin sin tur etter en stund der det skjedde veldig lite. Vi fikk fisk på formiddagen, så fikk vi noen på ettermiddagen, i mellom var det bare noe hugg.
Kristin sin på 3300 ble også tatt på en beastytail fra Renz, fisket på samme måte som jeg gjør det. Det var det ro og orden i båten, alle hadde fått fisk og alle hadde fått innmeldingsfisk til pikewallischallange.
To baits jeg har stein trua på og begge to kommer fra Mangeboy i Sverige.
Jeg fikk ikke noe på de i dag, men det tror jeg beror mer på hvordan fisken sto en på selve bete.
Michael kliner til slutt med ei gjedde på 5330gr som ble turens største. Den tok et selvlaget gummibete. Jævlig morsomt rett og slett. Man kan se det på gutten at han trives med å få fisk på egne ting. Og for min del er det velig godt å se at Michael har fått gløden igjen. Det var et par-tre år at fisket lå litt i brakk, men nå er det full pupp.
En knallfin tur og en og start. Det blir ikke noe dårligere fiske utover, så dette lovet godt.
Bare å takke Michael og Kristin for en flott tur. Coolt at vi lykkes 🙂
Nå er man i gang også i Norge og det ser fint ut fremover. Så det lover bra……