Innen fiske så snakker man veldig ofte om antall og vekt, naturlig nok. Et bra antall eller tunge store fisker gir ofte heltestatus, igjen, naturlig nok. Det er naturlig at det er slik både fra fiskerens side og fra oss som følger med hvordan det går med andres fiske. Vi vil alle ha det ultimate fiske, hvis ikke så er turen ofte en «katastrofe». Hvorfor føles turen som en katastrofe? Selvfølgelig ligger det i forventingene, forventinger som ofte er urealistisk. Forventingene som kommer av hva man ser hva andre får til. Forventninger til egen kunnskap. Ja det kan liksom ikke gå galt. Hvis da fiske går som det oftest går, dårlig, så er det automatisk katastrofe tur. Da er det ned i kjelleren. Og får man mange nok av de turene kan opplevelsen bli skikkelig pyton rett og slett.
Nå skal det sies at de fleste kun legger ut bilder når de får stor fisk og man kan få en følelse av at alle andre får det til uten om deg selv. Men slik er det ikke. Til og med når det står Pro team medlem Ola Normanm i headingen så opplever de også disse «katastrofe» turene, men de får du aldri veta om. Og for de pro- team medlemmene så er de såpass inne i det så de vet at de turene er en del av det å være sportsfisker, de har like mange «katastrofeturer» de også, og man skal være klar over at slike dedikerte fisker er veldig mye ute. I pikewallis har jeg vært veldig sterk og klar til «mine» at vi skal skrive rapporter også når det går dårlig, rett og slett for å gjenspeile hvordan fiske faktisk er. Det er ikke få ganger «mine» har sagt at «vi fikk jo ikke noe fisk jo» så hvorfor skal man da skrive rapport fra turen. I mine øyne er en blanketur like informativ og viktig som en tur med masse stor fisk. Ikke minst så forteller det mye om hvordan fiske virkelig er.
Hvis man setter ting i perspektiv så er vi relativt heldige som bor i dette landet med de unike mulighetene man har innen sportsfiske. Bare det i seg selv bør skape en indre glede. Legg alle forventinger til et stort antall fisk elle stor fisk bort. Faen du skal ut og bara vara som de kaller det på svensk. Du skal ut og bare kose deg. Glemme litt sted og tid for noen timer. Det er ingen tvil om at man fisker som best når man har det bra. Og når man fisker som best så vil resultatene komme. Og er man ute nok så vil man også forstå at det er oftest flere «dårlige» turer en bra.
Men legger man bort forventingene, så vil det man ser på dårlige dager bare bli sett på som en transportetappe til det neste goe fisk. For, bruker man tid så vil man på et eller annet tidspunkt lykkes. Og det vil jo være litt trist å ha lagt utstyret på hylla før det. Endrer man kravet til hva som er en bra fiske tur, så kommer du til å få utrolig mange bra turer fremover….
Skitt-fiske.