Men snakker ofte om at fisken blir krok sky. Den har på en måte funnet ut av dette at visse «matbiter» holder man seg langt unna. Fiskes det mye med buster jerk i et område vil det etter hvert bli vanskelig å få fisk på buster jerk i det område. Tester man ut noe nytt så kan det smelle. Men etter en stund så «dør» det bete ut også. Det slutter å gi fisk. Det er vel rett og slett slik at fisken lærer seg hva man bør ta og hva man bør holde seg unna. Jeg har ikke noe tall eller forsking å vise til, men dette er vel uansett et kjent fenomen som det oftest snakkes om innad i sportsfiskermiljøet. Fisken har blitt kroksky ? Fiskepresset har vært for stort?
Hvis det er slik at gjedde i visse områder «lærer» seg hva som er good to go food og hva som en fy skam, hvordan vil dette kunne påvirke fisken i områder der det meites mye? For når man meiter så bruker man jo faktisk den føden fisken spiser til daglig. Agnfisk som vi kaller det. Uten å være 100 % sikker så synes jeg å se fisk med veldig dårlig kondisjon i områder der det har vært meitet mye. Jeg kan ikke uten videre relatere dette til bruken av agnfisk under meite , men hvis gjedda til slutt blir «kroksky» på et agn de må spise for å overleve så må vel dette kunne påvirke kondisjonene på fisken. Har du som gjedde blitt tatt mange ganger på en mort eller en sik så man den vel til slutt lære seg at dette er fy å spise?
Nå vet jeg ikke om dette med krokskyhet er en unnskyldning for dårlig fiske eller om det faktisk er noe som oppstår i visse områder. Men det er jo noe man hører om fra tid til annen. Så hvis det er noe i det, kan f.eks gjedde rett og slett bli «kroksky» på føde den faktisk må ha for å overleve?