Vi hadde mistet to fine fisker før 5 minutter hadde gått, begge to på dypt vann. Hvor tunge er vanskelig å si men vi var godt over snipe fight i hvert fall.
Jeg ble utrolig irritert, unormalt irritert. Jeg pleier å se på det som positivt at vi er borti fisk men nå ble jeg irritert for at jeg og Kristin ikke fikk de opp.
Det var jeg, Rick, Michael og Kristin som var på høstgjedde jakt. Må si jeg liker denne gjengen. Vi koser oss veldig bra i lag. Og Kristin har blitt en av «gutta».
Nå er det vel jeg og Michael som har mest erfaring, mens Rick og Kristin er relativt ferske. Vi begynte med to mann på bunnen og to mann i vannlaget. Alltid greit å fiske litt på forskjellige dybder får å få en følelse av hvor fisken kan være. Det begynner å bli høst og det er kaldt, men det er også utrolig spennende, når man tror man vet hva som skjuler seg nede i dypet. Tanken på digre damer gjør at man rett og slett ikke klarer å fryse. Fokuset blir ekstremt. Og tanken på at det kan smelle på vært kast gjør man kan skippe både lunsj og pauser.
Å fiske ned en kant betyr at du har , kall det gjerne løsline, selv om du prøver å ha full kontakt med bete. Når det så hugger til med bitte litt løsline så er det som om gjedda drar stanga ut av neven på deg. Det er rett og slett brutalt. Jeg skjønner ikke at ikke flere tester ut dette fiske. Det er rett og slett så brutalt at du gruer deg til hugget. Jeg har fisket med det meste av utstyr i mitt liv og jeg har fisket etter mange arter (Ferskvann Norge) men ingen ting kommer opp i mot gjeddefiske slik det fremstår på denne tiden av året.
Forholdene var ikke det beste til pelagisk fiske. Helt vindstille, men når man er nede på 7-8 til 15-20 meter betyr det mindre. Det man ofte opplever når det er vindstille er at man ser masse vaking, det også på denne turen. Det kokte til tider med agnfisk i vannflata. Det gjør ikke ting noe mindre spennende.
Jeg var så heldig å få dagens første gjedde. Ingen gris, ikke en gang en minigris, men helt ok kondisjon.
Så er det Michael sin tur til å kline til. Og som veldig ofte på et Svartzonker bete.
Helt ok start gjedde under vanskelige forhold.
Så var det ny fisk på gang hos Michael og igjen på Svartzonker.
Og nester var også en svartzonker gjedde og gjett to ganger, jo da det var Michael igjen.
Michale kjører kun en krok stingere å se hvor fint den sitter.
Ups litt klønete var vi vel her.
Fin fisk.
Så var det min tur igjen. Jo da Rick og Kristin var med på turen de også.
Så skjer det som setter en ekstra spiss på fangsten. Michael tester en av syne nye cranks og vips så har han tatt enda en grei pike. Vekt er uvesentlig når slike ting skjer. Det er rett og slett morro uansett.
Så var det min tur igjen.
Ups se der se der. Rick the roach eller nå hva han heter. En fin fin pike for gutten.
Kristin hadde med seg en premie til tyngst fisk denne dagen. Honning laget hjemme på gården og den var det fight om å få tak i.
Så var det Rick og Michael.
Og her var Michael i honning himmelen. 5,4 kg veide gjedda hans. Du kan se det i hans honningblikk at nå var det i boks.
Men neida, ca 3 minutter etter han fikk sin på 5,4 tok jeg en på 5,5 kg hehehehe. Og vips så var jeg alene om honningen.
Kristin mista tre fisker denne dagen. Her er det en jobb for hun fighte på en litt snodig måte. Men det skal vi få rettet opp i.
Se å glad jeg ble. Ekte Honning som jeg hadde kjempet for hele dagen. Utrolig gøy…………………………..helt til Kristin dro frem to bokser til, en til Rick og en til Michael. Ikke sant da fikk jo min «premie» stor verdi. Kjøss katta………………..
Fader å vi koser oss på vannet. Team ekstremt ubestemmelig som vi kaller oss. Grunnen til det er at vi til de grader vinkler om hvor vi skal dra på fisketur.
Kjempe gøy med premie TIL ALLE.
Vi er på gang nå og det er ingen tvil om at vi kommer til å få opp større fisk. Lå nå bare høstværet stabilisere seg litt, da kan det bli ville tilstander er man på rett sted til rett tid.