Skulle ønske min første rapport for Pikewallis kunne vært smokkfull av flotte fiskebilder etterfulgt av en fantastisk historie, men ser du etter den kan du slutte å lese nå.
Det var abboren vi skulle prøve i dag, Thomas og jeg. Siste sjanse før elgjakta «tar sønnen min» ut oktober. Været var sjekket og alt pakket ferdig – trodde vi. Det første som skjer er at været har endret seg fra å være ypperlig abborfiske-vær til å snuse på gjedde-vær, men Thomas er ikke så lysten på gjedde i dag, så vi går for hva vi hadde tenkt. Fremme på fiskeplassen leverer Thomas noen gloser jeg svært sjelden hører han bruke. Det viser seg at vi har reist fra fjernkontrollen til Motorguiden og båtnøkkelen! Det ser en stund svært mørkt ut, men det var jo bare å gjøre det beste ut av situasjonen.
Vi begynner å fiske langs land.
Forsøker forskjellige farger på shads – lurer og diskuterer hvilken farge vi tror abboren vil ha i dag. Jeg ser at Thomas ikke har trua, og er i ferd med å la meg rive med ned. Så setter jeg på en Gunki G-Bump farge Brown Sugar. G-Bump er en av mine favoritt shads.
Jeg kjenner at jeg har flere kontakter, men de vil ikke ta. Så ser jeg at jeg har følge, og det er ikke en hvilken som helst abbor. Denne er rundt kiloen – for en slik har jeg vært heldig å se og kjenne på tidligere i år, så den kjenner jeg igjen 🙂 Pulsen øker og jeg kjenner at det er dette som driver meg. Det var denne jeg skulle jakte på resten av dagen. Min motivasjon.
Jeg ser at det tennes et lys i øynene til Thomas når jeg forteller om min observasjon, og han går på med ny giv. Nye ting skal testes.
Vi kaster og kaster, men det vil seg liksom bare ikke. Vi tester masse forskjellige shads, fisker med dropshot, forskjellige spinnerbaits og carolinariggs. Det blåser opp nå. Kanskje mellom 5-7 m/s – begynner å ligne mer på skikkelig gjeddevær.
Vi finner ei noe lunere vik, og plutselig stråler Thomas. Han fikk en liten abbor. Skal ikke mye til på en slik dag.
Igjen tenker vi at kanskje dagen ikke blir en skikkelig blanke-dag allikevel. Setter sammen et bete som vi tror ingen kan motstå, men heller ikke det funka.
Kjenner jo at fokuset er i ferd med å glippe – når mengden rognebær pr. gren tar plassen for abborfokus, og gutten trøstespiser. «Var det ikke sånn at mye rognebær betyr mye snø….»
Vi enes om et siste forsøk, men heller ikke her lykkes vi.
Javel, så skulle ikke dette bli vår dag, men vi hadde en fin mor-sønn dag. Til tross for at fisket var så dårlig holdt vi dagen ut, fikk med oss en massiv regnbue og en flott solnedgang.
Har lært mye i dag – kanskje mest om disse særs trivelige karene vi pleier å fiske med. De har i alle fall godtet seg stort over at vi ikke fikk med oss fjernstyring og nøkkel, og jeg vet at det kommer til å bli et sant helvete på neste tur, men det får stå sin prøve. Jeg har også lært om vindretninger, bar og månefaser. Fiske er ikke bare å slenge betet ut i vannet, og tro at det biter. Her må det tydeligvis kunnskap til, og den er jeg i ferd med å sanke – sakte men sikkert. Joda, har blanket to fisketurer etter hverandre jeg, men gir ikke opp av den grunn. Det er ikke vanskelig å finne motivasjon til å drive denne hobbyen når det gir slik sjelefred å stå der fremme i båten å kaste med denne stanga. Noen ganger mye ståk, men til tider pur lykke. Gleder meg allerede til neste gang, da føler jeg det blir min sjans. Takk for en fin tur Thomas – neste gang tar vi med båtnøkkelen så kommer vi oss ut på vannet 😉 Skitt jakt gutten 🙂
//Kristin