Det vil seg ikke rett og slett. Jeg kaster og jeg kaster og jeg kaster men noe bra fiske har man ikke. At jeg våger å stå på en intervjubasert foredrag på Villmarksbutikken og mene noe om dette jeg overhode ikke mestrer bør jeg vel holde meg for go til. Da er det utrolig gøy at andre lykkes, og Michael han leverer gang på gang og da med mcrubber.
Men for min del er det smalhans. Og det gjelder ikke bare meg Kristin som også var med i dag finnes det ikke et eneste bilde av, det tyder på blanking. Nå har det gått 2 hele turer uten et eneste hugg for hennes del. Ikke bra. Jeg grubler å tenker hva det kan komme av og jeg tror litt har med plasseringen i båten å gjøre. Kjører vi sakte fremover er det tre stykker som har fisket over hennes områder. Jeg har to foran meg. Mulig en dårlig bortforklaring men men kommer ikke på noe bedre.Uansett så må jeg finne ut av dette med Kristin og ved neste tur så skal hun stå først i båten.
Rick har fått litt dreisen på det etter en relativt dårlig sommer, nå får han fisk og er i kontakt med fisk hver tur. og når jeg nå ber han løfte opp fisken litt i forhold til bilde så er det faktisk fisken som kommer opp å ikke skulderen.
Til og med rosa dexter finner Rick fisk. Det er skit vanskelig om dagen. Fisken vimser mye rundt og det er få områder med bra mengder. Og vi måtte igjennom et par tre plasser før vi liksom fikk flere etter hverandre.
Her mister Rick en pike på rosa dexter.
På kaste etter sitter den.
En glad og irriterende Rick.
For min del når det går for lang tid i mellom hver fisk, så teller til slutt ikke de jeg får. Da surrer det i hode mitt at det kun er flaks og ikke dyktighet som får de til å ta. Det e alltid deilig når det smeller, men fader altså jeg føler rett og slett at det ikke hugger pga av meg, mer på tross av meg.
Michael og Mcrubber er som et flott kjærestepar. De fungerer utrolig godt i lag og igjen leverer paret.
Han kaller det latskap at han kun fisker med et bete, men da funker det å være lat, rett og slett.
Meget flott pike på 8000gr og 106cm. Og det tøffe er jo at det er Michael som ligger bak. Det ble litt overskyet og da var det svart og rødt som gjaldt. Og det skulle vise seg å være riktig det. Gutten er relativt oppegående når det gjelder slike ting. Og da er det jo gøy å fiske når du er tanken bak hugget.
Selv om jeg får litt fisk så river jeg meg i håret. Jeg føler ikke at jeg strekker til, det er ikke mine erfaringer eller ferdigheter som ligger bak de få fiskene jeg får, det virker i stor grad som flaks.
Nå får jeg jo litt, så jeg kan jo tenke meg hvordan Kristin har det etter to turer uten så mye som et pet.
Ja ja, det går opp og ned, men nå føler jeg det har gått ned i et par tre år. Gud vet hva jeg driver med, men noe feil må det være. Jeg føler jeg fisker bra, jeg har alltid trua før jeg drar, men det er liksom det samme som skjer tur etter tur.
Nå går vi jo inn i en glødhet tid, så det er jo ikke noe annet en å stå på. Kaste kaste kaste.
Takk for en fin tur til alle tre.