Episk dag på isen
Vi var to som hadde fulgt spent med på værmeldingen hele uka. Isen måtte ikke bli borte, men til alt hell så det bare bedre og bedre ut gjennom uka. Været ble overskyet med litt snø i lufta; helt perfekt jaktlys for ørreten.
Var på plass på isen rundt klokka ni og stengene var satt en halv time senere.
Nå skulle det vise seg at det ikke ble lange ventetiden før den første ålebjella ringte, stanga står i fin bue og bremsen gir jevnt fra seg line. Her er det snakk om en bedre fisk. Cindy får æren av å ta den første fisken, alltid damene først. Det viser seg å være en fisk med god trøkk, det blir mye gi og ta. Ikke de helt lange rusningene, men mer enn nok til at adrenalinet bruser litt ekstra i årene. Det blir også litt ekstra når vi hører enda en bjelle som ringer, enda en fisk er på. Ser ikke ut til at den fisken kjemper like mye på den andre stanga, så vi velger å fokusere på det vi mener er den største fisken. Etter noen minutter med intens spenning kommer det en flott ørret gjennom opp på isen. Vekta stoppet på 2400gram og 62cm.
Så var det bare å komme seg videre til neste stang, og etter en kort fight lander jeg en mindre ørret på rundt 1400gram.
Da er det bare å få på nytt agn å håpe på at det fortsatt er flere fisker i området. Etter en liten halvtime er det igjen bjelleklang på den stanga som ga den første fisken. Igjen er det tydelig at det er en brukbar fisk, det regelrett bare spruter line av snella. Cindy jobber fisken flere ganger helt opp til kanten av hullet, men det går noen minutter før vi ser at det er en ørret. Så når ørreten kommer med hodet først så tar jeg en sjans, prøver å få lirket hodet til fisken over iskanten. Men fisken var ikke klar for landing enda og det blir noen vanvittige krumspring under isen som fører til at kroken løsner. Ene og alene min feil, men man kan fort miste hodet når man jobber inn store fisker. Vi tar det begge med ett smil. Det er bare å sette ut på nytt å vente på neste.
Etter en times tid med abborfiske så er det bjelleklang igjen. Denne gangen er det en av de stengene vi har nærmest det er fisk på. Igjen er det tuting i snella, skal vi få enda en fin fisk? Løfter stanga å kjenner med en gang at her er det både tyngde og kraft. Etter en liten stund kan vi igjen løfte en fin ørret opp for noen bilder. Her stopper vekta på 2100g og 58cm.
Etter dette virker det som om ørreten tar en pause, vi har ei stang der det bjeller men de er tydeligvis ikke helt i modus. Klokka var nå passert ett på dagen etter alle de turene vi har hatt etter ørret opp gjennom tiden så vet vi at vi mest sannsynlig vil få en lang dødperiode før kveldsbettet. Vi velger derfor å avslutte med flagget til topps.
Rett og slett en episk dag på isen og hadde vi landet alle fiskene ville det vært i overkant av to meter ørret.
Hilsen Cindy og Kent
FÅ MED DERE DENNE FILMEN