I dag hadde jeg gleden av å være med Andreas ut på Mjøsa. Gutten har fisket i sjøen i mange år og har lovet meg ny PB. Man skal alltid skrive om det viktigste først for å liksom vekke interessen til leseren noe jeg sikkert ikke alltid er like god til, så for å ikke miste alt for mange lesere før jeg kommer til noe som har imponert meg i dag så tar jeg det nå med en gang.
Andreas har fisket uten ekkolodd i mange år, det var første i år eller i fjor han fikk dette instrumentet i båten. Mens andre kjører skjermer lag på lag, fremme og bak for å finne sine fisker har Anders brukt en jiggskalle på 18 gram som sitt lodd. Men dette har han kjørt hit og dit og over alt og finnet sine goplasser. Når det så er funnet er det å finne landmerker, får å kunne finne tilbake ved en senere anledning. Og gutten har plasser, som vi andre med lodd garantert ikke ville ha tittet to ganger på engang. Klart når man bruker sin jigg som ekkolodd bruker man litt tid der andre nok ikke ville ha brukt sin og så finner man gullgruva på en plass eller to som i forhold til ABC boka i hvor abboren står ikke er i nærheten av å bli nevnt med en setning
Jeg er 100% sikker på at de som sitter med nesen ned i et lodd hele dagen minste evnene til å kunne se og lese et vann. De blir så utrolig oppslukt i hva ekkoloddet forteller at alt rundt blir som en blørete bakgrunn på et bilde. Ikke får du med deg vak, ikke for du med deg måkens oppførslene, ingen ting får man med seg når man sitter med nesen det i et ekkolodd. Så Andreas all ære i måten du har funnet dine plasser. Ta godt vare på de.
Det blåse rimelig heftig i dag noe som er kjipern . All fiske lider under mye vann, men hvor lettere utstyr du bruker jo verre blir det. Og abborutstyret vi bruker tåler ikke 7/8 sek/meter. Ikke det at line ryker men det å holde kontakt med bete er klin umulig. Så vi fikk ikke velge fritt hvor vi skulle fiske, her var det å finne det beste plassene i le. Det var fryktelig trøkt store deler av dagen, det var langt imellon hvert hugg. Det var Andreas som skulle få gleden av å få den første og jeg skulle få gleden av å få den andre.
Abborfiske er kosefiske, et rått kosefiske. Kona er skit blid om dagen da jeg kommer hjem med hender som ikke ser ut som om de er kjørt over av en bil eller to. Og ikke trenger man å være redd for å få kroker all over. Nei dette fisket er rett og slett stas. Jeg blir mer og mer fascinert. I dag var de vi fikk skikkelig på hugget, beten var som regel borte i kjeften på fisken når vi fikk de opp. Og det er heftige hugg når abboren virkelig har bestemt seg.
Min første abbor på dropshot, ikke store gutten/jinta men dæven det var gøtt. Det er så utrolig viktig å få det til, selvtilliten i forhold til metdoen stiger jo rett til vers.
Vi fikk at par ok fisker, vekta tja det vet vi ikke da vi valgt å slippe de kjapt ut igjen, eller begynner 500-600grams fisk å bli for smått.
Krepsefiske er å blir en favoritt, det tar de fordi de vil ha mat og for en gammel fluefisker så er det jo skikkelig imitasjons fiske. Her må man fiske slik som en kreps beveger seg og det gir en god følelse når man kjenner krepsen blir sugd inn i kjeften på abboren.
Min største for dagen tok en kreps nede på 10 meter. Den lå nok rundt 500gram vil jeg tru.
Det var som skrevet mye vind og det var trøkt store deler av dagen. Vinden gjorde sitt til at vi ikke fikk noe gratis. Men utpå ettermiddagen lya det såpass at vi fikk testet ut en av Andreas sine plasser som han har funnet med sitt 18grams «ekkolodd».Og vips så kom den ene fisken etter den andre opp i båten. Det ble en jævlig fin avslutting. Jævlig for de jeg hadde kjørt tom med strøm på elmotoren, fin pga av det flotte fiske. Det var litt rart å være tilbake til det gamle drift fiske, der man kjørte opp/ned for så å drifte over område, for så å kjøre opp igjen når drifte var over.
En meget vellykket tur og jeg bøyer meg å støvet når man finner gullplasser med et 18grams jigghode. Det står det respekt av. Når man i tillegg skjønner at bommer man med 10-15 meter så får man ikke en fisk 🙂
Takk for turen Andreas og hils din blide mor 🙂