Ikke for å være ufin gutter (dette inkluderer jo meg også) men så dypt som båten gikk denne dagen har den ikke gått før 🙂 Har kan man vel si at det har vært Heavy Weight fiske etter abbor 🙂 Og ha med Per Rune og Petter i båten med sine erfaringer rundt abborfiske gjorde noe med meg. Denne dagen skulle jeg holde kjeft og se. Rett og slett se hvordan de gutta fisket abbor. Jeg er jo svært uerfaren på denne område så målet var å lære mest mulig. Nå vet jeg ikke hvordan ande har det men det med fiske er noe rare greier. Selv med så mye erfaring i båten skulle det vise seg at det å holde kjeft skulle bli umulig hvis jeg skulle lære meg noe. Til slutt ble det hvis det hadde…. Hvis og hvis og hvis, for å se ting i praksis skulle vise seg å bli vanskelig.


Vi prøvde høyt og lavt og brett og smalt men det var rett og slett Dødehavet. Vi hadde noen nafs men det var det. Det gikk vel et par-tre timer før det skulle skje ting, og da fant Petter og Per Rune ut at de skulle dobbelt drille. Ei lita gjedde på Petter og en abbor på Per Rune. Synes det var litt tullete av de å kjøre dobbelt drilling når det skjedde så lite, de kunne jo ha spredd hugga litt. Nå var deg speks i 5 minutter, så gikk vi inn i Dødehavet igjen.
Petter et pro team medlem med rette, Her skal fisk og bete vises i sammen uansett størrelse. Det er en og egenskap det. Gjedda tok en liten platypus.
Petter har en fantastisk egenskap som vi alle bør ta til oss. Han har x-antall abbor over 1,5 kg han har Norges norges rekorden på gjedde men gleden av å se «små abborer» jage i overflaten gir fortsatt Petter fiskeskjelven. Ut i fra hans CV så er hans måte å vise fiskeglede på er unik i mine øyne.
Petter hadde litt høstnytt fra Westin som nok kommer i hvert fall ut i det svenske markedet til høsten. Helt hvordan det blir i Norge er uvisst.
Selv om det var trøkt så var stemningen god i båten, og vi hadde nok tålt både et og to øyråd. Praten gikk i hvor fint det var å være ute (en ikke helt ukjent måte å prøve å glemme det dårlige fiske på ) og hvor heldig vi var som kunne ta slike turer (et tema som igjen går på å skyve vekk det dårlige fiske) Så var vi innom litt Liverpool så klart 🙂 Per Rune er jo rett og slett en ihuga Liverpoolfan 🙂

Tiden gikk og vi hadde sklidd inn i tiden ettermiddag og stemmingen var vel nå ikke helt konge og hadde det vært øyråd på dette tidspunktet hadde nok guiden røket ut (altså meg) for her var ikke gutta i tvil. Guiden hadde mislykket totalt hehehehe 🙂 Og jeg må jo være ærlig, du går ikke inn i noen stor diskusjonsfight med disse gutta, selv om jeg er litt rundt så hadde de vel bare knipset meg ut av båten hvis jeg hadde prøvd meg.
Men så dæven og gøtt er det at vi husker som regel bare de siste vi opplever på en tur. Vi fant jaggu litt abbor, eller jeg som av gutta var definert som guide fant fisk. Og nå skulle vi faktisk få en riktig fin avslutning. Petter fikk en og Per Rune hadde litt lugg i sin shad, og plutselig så kokte det i vannet rett ved båten. Øbbør som jage i overflata. Jeg hadde en ferdig rigget stang med popper og det smalt på de tre første kastene. Per Rune fikk også snappa på en popper (han bruker hurtigkobler) og fikk vel en eller to stykker.
Selv om ikke disse krigeren var av de største ble det en flott avslutning på turen. Og etter som begge (per og Petter) er såpas oppe i åra så husker de jo ikke alt for mange timene bakover. Så både Per Rune og Petter sitter nok igjen men å ha opplevd en fantastisk tur og setter stor pris på jobben guiden utføre. Nå varte vel dette i ca 10 minutter, mens turen varte i flere timer men vi får håpe at det er riktig det med å kun huske det siste.
Det er jo rett og slett bare å bukke for en flott dag og selv om det var trøkt så har jeg uten tvil lært masse av disse to kara som var med. Det er masse kunnskap i mellom de 4 øra rett og slett. Så får vi håpe dette ikke ble siste turen, men første av flere. Abbor er skit enkelt det, men jaggu er det også drit vanskelig. Og det er en ting jeg ikke skjønner.
Hvorfor er abboren født med denne luftblæra som lukker seg og blåser seg opp. Hvilken glede mente Gud at abboren skulle ha dette egenskapsstuntet han utførte når han skape våre randige krikere. Ja ja jakten på kilos abboren forsetter, hvor og når er jeg litt usikker på, men at den forsetter er jeg veldig sikker på.















