Dette med abborfiske med kreps er helt nytt for meg. Noe litt tilfeldige kast har det blitt i år, men på denne turen tenkte jeg å satse litt. Jeg har ikke peiling på om leken er over og hvor de eventuelt oppholder seg, så jeg antok rett og slett at de var ferdige og var på sine vante plasser. I en relativt ny sjø for meg på abborfiske så er de vante plassene usikre, så her er det mye upløyd mark, og når jeg i tillegg skal fiske med kreps noe som er helt nytt for meg så er man jo rett og slett helt på null. Nå var målet å bruke den infoen man har hørt/fått oppigjennom om plasser. Det blåste ganske greit og det skjønte jeg fort ikke var noen fordel, skulle man klare å holde kontakt med lina så var det å kaste med vinden. Og kaste opp i mot eller til siden var klin umulig, i hvert fall hvis man skulle ha kontakt med krepsen og det er nok viktig. Nå skal dere være fullstendig klar over at jeg er helt blank så det kan rett og slett være feil det jeg skriver, dette blir min erfaring fra denne dagen. Å ha kontakt med bete er vel uansett viktig. Så jeg kastet i medvind. Første plassen var en steinrøys som ligger på rundt 2 meter der toppen er over vannflata. Jeg trodde at dette skulle være gullplassen, men det skulle vise seg å være feil. Inte et pet. Prøvde litt langs land, rundt noen store steiner og ved en flytebrygge, men ikke noe skjedde. Hmmm når gjedde utstyret ligger klart og jeg hadde fått ei ok gjedde på morgningen (105cm og 6kg) så hadde det nå vært enkelt å gi opp abborfiske og fortsette meg gjedde, men fader heller nå skal jeg jaggu teste abboren en stund. Etter å ha feilet på plass en så var det å komme seg til valgte plass nummer to. Samme opplevelsen der, ikke så mye som et pet, helt til jeg kom frem til nord spissen på ei øy. Det skulle jeg få min første abbor for dagen. Kjente ikke den tok, bare at den plutselig var der når jeg skulle gjøre et lite løft. Gleden var stor den, men er det slik at man ved kreps ikke kjenner det hugger? Svaret her er nei, for seinere skulle det oppleves helt annerledes. Denne første abboren spruta det melke ut av, faen meg litt av en kar den lille rakkaren, det var ikke små mengder som kom. Ikke så alt for lenge etter på fikk jeg en ny abbor og her var det et realt hugg. Det smalt i pepperstanga og opp kom en fin abbor (i mine øyne) på 600gram. Denne tok relativt grunt, inne på rundt 2 meter, mulig det er der de oppholder seg nå men for meg føltes det grunt. Så skjedde vel det som ofte skjer for mange abborfiskere, gjedda begynte å bli plagsom. En fikk jeg opp, en annen snappa dessverre lina. Om det var disse som gjorde at det ikke ble noe mer abbor på denne plassen vet jeg ikke, men det ble med de to abborene. Men herregud å deilig, det som bekymret meg var måten de tok på. Den ene med et realt hugg, den andre kjente jeg ikke før jeg letta litt på stanga.
Nå ble det litt gjeddefiske igjen i et område jeg sjeldent spinnfisker og opp kom en fet fin liten pike. Fader å gøy, gjedde på nytt sted og to abborer så langt og ei slang jente på 105cm så langt.
Så ble det å kjøre litt pelagisk gjedde og i en slik stor sjø er det en utfordring psykisk. Når man står på åpent «hav» så må man gå inn i en type transe. Og ikke minst man må fiske med et bete man har steintrua på. Og stå å kaste «vilkårlig» der dypet varierer i mellom 60 og 100 meter er en spesiell opplevelse, men klarer man å opprettholde trua kan man få noen fine fisker. Nå skjedde det ikke denne dagen, ikke et bet.
På slutten av dagen tenkte jeg å ta et lite abborpass oppe ved ei bru. Dybde fra 3-6 meter ca. og det smalt på første kastet, igjen et litt slik har jeg fiske eller ikke hugg. Jeg kjente at den var og nafsa men noe mothugg ble ikke gjort, men plutselig satt den der. 620gram. Dette vil jeg kalle en suksess og jeg danset litt i båten, måtte bare få ut litt glede J. Så ikke mange kastene etterpå satt det en ny fisk, igjen et veldig udefinert hugg, kjente bare at det ble tungt, og nå var det ekstra tungt. Jeg blir veldig usikker på om det var gjedde eller abbor, men abboren har en annen måte å fighte på, så jeg skjønte fort at det var en randig kriger. Vips 42cm og 840gram. Jeg er fullstendig klar over at for mange så skaper ikke dette noe jubel, men for meg ble det en utrolig flott dag og en utrolig flott start på abborfiske . En liten, så på 600gr-620gr og 840 gram synes jeg er stas, litt snasent rett og slett. Når det gjelder hugg/mothugg så har jeg ikke lært noen ting, usikkerheten hos meg er fort stor til å skjønne når man skal klinke til. Klart den som tok realt den var grei, resten var rare greier. Det er ekstremt mye upløyd mark, noe som faktisk er litt pirrende. Gleder meg allerede til neste abbortur, for å fiske med kreps etter abbor ga mersmak. Det virker jo veldig enkelt å fiske med kreps, så dette kan nok alle prøve ut.
Her er synderen.
Litt pooldemo av kreps