Hvis vi sier det tar ca. et halv år før glasset har rent tomt, så snur vi det nå. Når glasset er tomt skrus pikewallis skiltene ned.
Pikewallis har vært for meg en fantastisk reise og med meg på reisen har jeg hatt fantastiske personer. Thomas Monsen, Roger Hoftvedt, Ida Rydning, Matthias Andersson og Frederick Evensen.
Roger og jeg er de som har holdt sammen lengst og det er ikke mange mennesker jeg har så stor respekt for som Roger. Vi er helt forskjellige men for meg har Roger vært en mentor på mange områder. Både på det personlige plan og i forhold til det som gjelder fiske. Norges råeste gjeddefisker i mine øyne.
Matthias et helt underbar menneske som jeg hadde siklet på å få med i teamet og etter at vi møttes under Sun City en høst så ble han med. En rakt igjennom god gutt. Alle pro teams drømmegutt.
Fredrick har den tiden jeg har kjent han utviklet seg til å bli en av de beste spinn fiskerne i Norge etter gjedde. Ydmyk og lærevillig som han er, kan han nå så langt han bare vil.
Thomas var tidlig med og var med å bygge opp pikewallis til det det har blitt i dag. En meget allsidig fisker og som nå naturligvis er med i et pro team..
Ida vårt kvinnelige «alibi» som vi alle savner. Hun var en ressurs den tiden hun hadde kropp til å fiske. Hun har de siste årene vært litt ute av drift 🙂 Et fantastisk menneske.
Det har blitt mye jobb med pikewallis de siste årene, en jobb vi har gjort med stor glede i fritiden vår. Vi har fått utrolig mange venner, mye god respons og fått et utrolig bredt kontaktnett som vi kan dra «nytte» av resten av livet. Til å ha holdt på i så mange år, så har det vært svært lite bråk og store utrivelige diskusjoner. Det har egentlig vært en fantastisk atmosfære i mellom oss og lesere/brukere. Og det skal teamet mitt ha æren for. De har brukt en folkelig trivelig tone utad og de har alltid kunne stå for det de har skrevet, noe som bygger tillit opp i mot våre lesere og brukere.
I år har det dessverre var litt annerledes, det har ikke vært spesielt mye mer bråk, men språket har blitt tøffere, det å bli kalt rasister ga teamet et støkk. Da begynner det å gå så langt utenfor det vi står for. Og for meg så går det en grense for hva mine team medlemmer skal tåle og akseptere. Det er også endringer i privatlivet til Team medlemmer som gjør at tiden de kan bruke automatisk blir mindre og da blir det å legge lista deretter. Å gjøre ting halvveis er ikke noe mål rett og slett. Og når vi har duracellkaninen i teamet så må vi ta hensyn til dette. Vi har også hatt en stor økning av brukere, noe som øker kravet til oss i teamet.
Man skal ha tunga i rett munn og selv om det høres ukomplisert ut så øker makten i takt med antall brukere og det skal forvaltes på en korrekt måte. Makt skal man ha respekt for å skal forvaltet på riktig måte.
Helt hva som skjer i 2017 er for tidig å si noe om. Mulig pikewallis består som en blogg der vi skriver om våre turen, mulig den blir borte, mulig det blir, eller at det blir……ja hvem vet, ikke jeg i hvert fall.
Kanskje noen har noen ideer ?
Fredrick, Matthias og Roger hadde der bare vist hvor mye dere har betydd for meg i disse årene.
Jeg skal prøve å sette ord på det når vi nærmer oss slutten, til hver og en av dere. Jeg håper dere vil forbli en del av mitt liv.
Og til alle som har vært en del av oss, leseren og brukeren. Fy fader jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd jeg at vi skulle nå så mange. Så det er bare å takke dere alle sammen. Dere er klin gærne i positiv forstand.
Vi skal avslutte 2016 med stil. Vi skal ivare ta samarbeide med fiske-feber ut året og ikke minst Hooked.no
Tenk bare å kunne skrive samarbeidet med Fiske-feber og Hooked.no da har man faktisk oppnådd noe.
Vi skal kåre vinnere i pikewallis challange 2016 🙂
Så frem til litt utpå 2017 blir det ingen store endringer.
MVH
Bloggpappa.