¨The Pike And I¨
Mick ble født hjemme, faren hans var ikke der under fødselen. Han var ute og fisket gjedde. Et par timer seinere kom faren hjem fra fisketuren til sin nyfødte sønn som lå tullet inn i et håndklede på kjøkkenbordet så alle slektningene kunne kikke på.. ¨Hvor tung er han¨ Er naturligvis faren sin første spørsmål.. 3,2kg! Faren rusler ut igjen og henter en gjedde han har fått og legger den på kjøkkenbordet ved siden av sin sønn..
Matt Hayes har her i en periode på 2-3år fulgt sin gode venn og fiskekompis Mick Brown med kamera og laget en slags portrett av denne legenden av en britisk gjeddefisker. Matt kaller ham ¨The Duke¨ og det er nok ikke helt uten grunn.. Mick nevner et sted i filmen at han har over 350gjedder over 20Ibs (9kg) det er jo ganske respektabelt.. Mick har fisket siden barnsben og istedenfor og ha vanlige husdyr med pels som selskap hadde han babygjedder i akvarium som han foret opp på skinke og slapp ut i dammene rundt i området..
Vi blir med Mr Brown i sin mildt sagt slitne Transporter campingbil på en reise tilbake i tid, tilbake til Birmingham der han ble født og oppvokst. Det blir en fiskeøkt i elva Wye, der Mick tilbragte mye av sin barndom sammen med en svært fiskeinteressert familie.
Brown er spesialist på elvefiske med deadbait og viser oss hvordan han vanligvis gjør det i naturskjønne omgivelser. Elvefisket han bedriver er utrolig fascinerende, iallfall for en meitemann som meg selv, jeg er sikker på at om man setter seg inn i denne metoden kan man virkelig gjøre det godt. Vi har jo godt med elver med gjedde i her i landet.. Vi får også bli med Brown på spinnfiske både i elv og innsjø, seildupp med deadbait, duppmeite i elv, bunnmeite, dorging.. En allsidig gjeddefisker med forkjærlighet for elvefiske..
Mick har flere timer ved vannet enn jeg tør og regne på, han tenker på gjedde døgnet rundt og har rett og slett viet hele livet sitt til gjedda.. Han forteller fra årene han jaget landet rundt etter mest og flest og størst gjedder. Hans gode fiskevenn John Sidley som var like besatt av fiske som Mick selv, som rett og slett fisket seg ihjel.. Mick gifter seg med Stephanie i 1975, flytter til Fenland, midt i et gjeddeparadis, de får to barn. Kona dør seinere av en hjernesvulst og Mick må oppdra barna aleine, det blir naturligvis ikke så mye tid til fisking..
Etter og ha fanget ti tusener av gjedder skulle man tro man hadde sett alt og opplevd alt, men Mick forteller at etter en stund begynte han og fascineres av hvert enkelt individ han fanget, hvorfor er noen tynne, andre tykke, forskjeller i farger og mønster.. Gleden over hver fisk var fortsatt like stor etter alle disse årene tross om gjedda er liten eller stor.. Og det rister fortsatt litt ekstra i kneet om det er en 20lbs fisk i andre enden av snøret.. (det er jammen godt og høre)
Bildematerialet i filmen er meget bra, soundtracket er utmerket. Mick tar seg godt ut på skjermen, en skikkelig trivelig ung bestefar figur man kan se opp til.. Ydmyk, rolig, bedagelig og full av erfaring. En kveld med ham her ville garantert revolusjonert hva du tidligere trodde du visste om gjedde og gjeddefiske..
Selv har Mick Brown vært en og se opp til helt siden jeg leste boka ¨The practice and the passion¨for mange år siden.. I boka tar han for seg de forskjellige månedene i året og hvordan man angriper selve fisket disse forskjellige tidene på året. Boka er fra 1993 tror jeg og har så mye bilder av store gjedder at man bør ha en tørkerull vedsiden av seg i sofaen når man leser den. (for sikkel og andre kroppsvæsker) Boka er et aldri så lite leksikon og er absolutt verdt og lese!
Oppsumering: Om du vil se en koselig film om livet til en levende gjeddefiske legende så har du denne her.. Matt Hayes har gjort en god jobb med og lage en fiskefilm litt utenom det vanlige.. Her slipper du mas og kjas, action, skriking og highfive. Britene er flinke på og fremme fisken, fiskeren, naturen og kosen ved selve fiskingen..
Terningkast 6..
Roger Hoftvedt.
(bilder fra filmen)
