Klokken var slått åtte og som normalt var hadde gasellen våken struttende opp mot solen. Jeg hørte toget kjøre forbi som det ofte gjør på denne tiden, en svettedråpe fra pannen landet på min steppe, brystkassen.
Jeg så henne ligge der ved siden av sengen, vakker som få med sine 23 cm og øyne så vakre som en bøffel i solnedgang. Jeg strøk henne forsiktig på siden, løftet henne opp å la henne i beteskassen. Hjerte slo kjappere nå og tanken på meg og henne løpende rundt på en sommereng gjorde meg svimmel. Kroppen hennes var så myke, med noen små rift skader etter sist tur i vann. Gjeddene hadde småspist på henne.
Jeg måtte prøve å dreie fokus og komme i gang, et nytt tog kjørte forbi leiligheten. F**** jeg elsker når toget sklir inn i tunnelen og blir borte der inne. Ofte går tankene dit hen at toget rygger ut igjen for så å kjøre inn igjen for så å rygge ut igjen for så å kjøre inn igjen i den mørke grotten. Dette kunne holde på i flere minutter for så å eksplodere i en ekstase da toget kommer ut på andre siden.
Jeg tok tak i mine to beteskasser, de svaiet i vinden som to svette flotte honningmeloner. De hadde ikke rukket å tørke siden sist vi var ute på et steppevann der ute i skogene i Afrika. Det var mye fuktighet i områdene nå og dette ville uten tvil påvirke mine små deilige shadder som lå å duvet i sin beteskasse.
De ville ut nå, de ville ut å vise seg frem. Jeg strøk den ene shadden over buken og jeg kunne se at den responderte på en positiv måte Hun ville ut og frem, og ned i det våte dypet. Vugge seg deilig frem i vannet og pirre noen til å ta. Kassen ble lagt forsiktig i baksetet i bilen, jeg satt meg inn og turen opp mot det våte element hadde begynt. Etter en stund hadde baits kassene forvandlet seg til en orgie. En deilig blanding av jigghoder,gummi og stingere, hvis man lyttet forsiktig kunne det høres ut som et vortesvins kveldshyl som fikk mine tanker til å sveva avsted som en gjeddemus med luse i vind. Jeg tok et hardere grep rundt rattet, jeg kunne ikke miste konsentrasjonen nå, jeg ville prøve å komme frem så fort som mulig. Musikken dundret ut av høyttaleranlegget, sanger som : «intet er nytt under solen» med Åse Klevland, og «der kjem dampen» med Ivar Medaas satt stemningen
Jeg kjenta at den store gassellen som nå hadde ligget i dvale en stund, bråvåknet. Den fremsto nå som hoppbakken i Holmenkollen i motsatt retting. Jeg sleiket i meg den siste rest av frokosten som satt i munnviken. Deilig saftig honning.
Gaupehannen og jeg møttes ved en statoilstasjon han hadde benyttet morgningen til å marinere sine jenter i kassen. De lå der nå og skinte i takt med solen, noe hadde til og med noe svettedråper på sitt bukparti.
Alt lå til rette for å entre de fuktige vikene i området vi hadde valgt ut.
Vi hadde lettere skjelvinger der vi begge sto med hver vår stang i hånda. Det var varmt og begjæret etter å få kaste ut var stort. Når jeg tittet meg over ryggen kunne jeg skimte våre baits, de svaie lett i vinden før de stakk av gårde som to kåt svale i det kastet gikk. Nå skulle de danse rundt i fuktige omgivelser.
Nå skulle det vise seg at fiske denne dagen skulle være riktig så dårlig, derfor følte jeg for å legge om måten å skrive om en blanketur på.
Her kunne man jo ha skrevet i det den kåt svalen fløy utover sprutet det fra stangen. Det var en utrolig kjemi i mellom bete og stangen, jeg kjente det det dunket ekstra i hår bunnen.
Vi var i helt nye trakter på denne turen, om vi ble noe klokere er jeg veldig usikker på. Jo da området virket spennende, masse kanter, store dypt, noen platåer, men det var svært lite fisk å se.
Gaupehannen hadde en følger av arten abbor det var det hele.
Hvorfor våre damer ikke ville ha våre baits vites ikke men kunne det ha vært gjeddemøss med lus.
Til slutt ride vi inn i solnedgangen på hver vår flodhest, det hadde vært en fantastisk blanke dag rett og slett.