En litt blærete heading, men fisker man mye på et sted så får man nok erfaring til å kunne skrive en slik tittel.
Med stigende vann over hele Østlandet (sikkert med noen unntak) er det vanskelige forhold nå. Det pleier å bli rimelig stille når vannmassene siger godt over normal vannstand, i tillegg kan man få temperaturendringer som også påvirker fiskens aktivitet negativt for oss fiskere. Det som er gøtt er jo at man er klar over dette slik at forventningene ikke blir satt veldig høyt. I går var det jeg og Mathis som skulle ut å se om vi allikevel klarte å få noen fisk til å ta under litt vanskelige forhold. Og det skulle vise seg at vi skulle få det tøft. Og bra er jo egentlig det etter som det da stemmer med tidligere erfaringer. Vi prøvde ut de vante plassene men det var veldig dødt, da snakker vi om fiskedyp fra 4-5 meter ned til rundt 13-14. Ikke antydninger til fisk noe sted. Men når vi nærmet oss land for eksempel inne i litt grunnere viker ble det plutselig mer action. Vi begynte dagen med å fiske av et grunt område med null resultat, det er også rimelig normalt for meg, slike områder pleier å være bedre utpå dagen da solen har fått stått på litt. Om det skulle bli slik i dag kommer jeg tilbake til. Store deler av dagen gikk med til å kaste og sveive inn, kaste og sveive inn, kaste og sveive inn, uten å kjenne så mye som et eneste pet. Og da setter man i gang. Man bytter baits, det er jo greit nok, men man bytter jo alt for ofte. Så kommer usikkerheten. Føler ikke at shadden går riktig, flue er for liten, feil farge osv. osv. osv. og så er man i gang med å bli stresset av negativ. Selv om man er fullstendig klar over forutsetningene så er de slitsomme og hanskes med når ting faktisk stemmer med erfaringen. En noe negativ prosess hos meg det der.
Disse to ble tatt på relativt dypt vann.
Det var knallfint vær, men med «kraftig» nordavind. Det var rimelig tøft i kasta som det så pent heter. Nå liker jeg vind bedre en at det er helt bleke (vindstille) men kraftig nordavind er ikke favoritten. Været er nesten alltid en sak for oss fiskere og i mine øyne med rette. I mine øyne er sterk vind det verste. Null følelse med bete, høye bølger ,slitsomt å stå i båten osv. osv. da er det mye bedre med hølje regn. Men det er vel ikke været vi skal snakke om nå, det er vel mer hva vi faktisk fikk ut av dagen i går 14.mai. Som skrevet tidligere så fikk vi litt mer action når vi fisket grunt og vi fikk et par fisker, men det var ikke noe trykk om man kan kalle det, det. Men vi skulle faktisk klare å få litt action og da som jeg hadde forutsett litt ute på ettermiddagen inne i et par leks områder. I den ene så hadde vi et par coole opplevelser. Mathis spotta to ok gjedder som «lå» i overflata og sola seg og selv om de sikkert merket oss viste de interesse for betene våre, ikke nok til at det hugg mens vi såp de, men jeg fikk en av de på en 17cm PWshadd når vi hadde sklidd litt unna.
Veldig gøy J Mathis han valgte nå å teste topwater, et lite walk the dog bete. Og plutselig roper han følle fisk. Og jaggu var det ikke ei gjedde som prøvde seg og som faktisk hugg til slutt. Det var en fin fisk og fighten ble der etter, noe Mathis ikke klarte å håndtere og til slutt vant gjedda, dessverre. Skulle vært gøy å se fisken. Nei da det var ingen 10+ fisk men den var nok opp i mot 1 meter og det er fin fisk det også Mathis fikk seg en knekk nå og det skulle ikke bli den siste denne dagen.
For i nesten område klipte ei gjedde av lina hans. Det kjipe er jo at gjedda svømmer rundt med en phantom tail og en fortom i munnen. Nå har jeg lest at de som regel rimelig kjapt klarer å kvitte seg med slike ting, så vi får håpe det går bra, med Mathis der i mot var det nå verre. Han falt i sammen i front av båten og ble liggende å stirre uten mål og mening opp i luften. Han mumlet noe om at han var mest lei seg for gjedda, og det er nok sant, men jeg er rimelig sikker på at han også ønsket å se fisken som klarte å kutte lina. Ikke umulig at jerken og fortommen lå side om side, men det skal fortsatt en rimelig stor kjeft til å bita av så høyt opp ovenfor bete.
Nå skulle Mathis få en liten revansje for etter at jeg gikk opp fra 3-1 til 3-4 gjedder ble det virkelig fart på gutten og plutselig sto det 7-4 gitt og da kom faktisk smilet tilbake på tyskeren. Det er rart med det men hele dagen gikk som forventet, det var skit vanskelig, fisken sto ikke på de faste plassene, eller den sto der men var ikke sugen. Der vi fikk flest var der vi hadde forventet å kanskje finne litt fisk, og det hugg i de områdene somforventet på ettermiddagen. Det å bruke mye tid i et vassdrag gjør at du drar på deg mye erfaring i det vassdraget, og som jeg har skrevet før, ingen ekspertuttalelser kan overgå din egen lokale erfaring. Fisker man for mye rundt så blir man ikke klok på hvordan ting faktisk er i de respektive vann og man soser mer rundt å man sjekker nette for å se om andre får osv. osv. Tenk selvstendig, fisk selvstendig, hver trogen til noe få vann, lær deg disse å kjenne, er mitt tips.
Når vannet nå får stabilisert seg og fisken får lekt så vil fiske ta seg opp igjen. Og jeg vet eksakt hvor jeg skal fiske i hvert fall i tre sjøer. Muligheten for at man i utløpet av Juni har fått noen OK fisker er stor, hvis forholdene blir som man ønsker.
Fiske på grunt vann i viker har jeg ikke helt dreisen på gitt, merket det i går. Dreis å dreis, det er uvant, Jeg er mer en pelagisk shaddfisker der ting skjer i et rolig tempo. «lange» kast, la shadden synke litt for så å begynne den monotone innsveivingen . Inne i grunnviker er det helt andelenes. Korte kast, sveive med en gang, eksplosive hugg som kommer nesten får shadden har landet. Et mye mer på tåhev fiske. Virker som fisken er mye mer bestemt og har mye kortere tid på å få i seg en matbit. Det er litt vanskelig å forklare men det er et noe andelenes fiske for meg, drit gøy men andelenes.
Så alt ble ikke bare
Anteil mit ihnen. Was ist das?
