Roger Hoftvedt deler erfaringer:
Jeg prøver og perfeksjonere mitt vertikalfiske med agnfisk etterhvert som årene går..
Det er vel fjerde året jeg satser litt på førleksgjeddene med denne metoden..
Metoden fungerer garantert de andre årstidene, men da finnes det også andre metoder og bruke..
Jeg har mulighet til og søke av større områder og når jeg finner fisken eller dybden fisken oppholder seg på kan jeg avfiske områdene grundig.
Fisken står ofte veldig konsentrert på denne årstiden da vannet er kaldt og lekstid nærmer seg. Jeg mener at med denne metoden kommer jeg lettere i kontakt med fiskene enn jeg ville gjort med metoder som spinn eller meite.
Med en ordentlig agnfisk dinglende forran nesa der nede i dypet vil gjedda kanskje velge og se bort fra at det ikke er huggperiode akkurat der og da. Det liker iallfall jeg og tro:)
Det tar tid og det kan virke håpløst kjedelig og kjøre rundt på de samme 500 kvadratmetrene time etter time mens man vipper statisk på stangtuppen . Men har man først lært seg teknikken, begynt og få fisk og byggd opp litt selvtillit så er dette et pokker så spennende fiske. Iallfall når man vet at førleksfisker kan veie mange kilo fordelt på få cm!

Tacklene:
Dette er det jeg har sliti mest med, og utvikle et tackel som leverer.
Jeg har gått fra og bruke fireballskaller til vectra agnfisk skaller til og lage egne varianter av drachowitch riggen. Det er moro og lage og videreutvikle tackler man ser for seg i hodet, ut og prøve for deretter og måtte forandre og forbedre etter de har fått prøvd seg litt..
Dæven som det smaker med en stor fisk fanget på noe man har pønsket ut og laget selv!
Jeg begynner og nærme meg et produkt som jeg er fornøyd med, men det er jo alltids noe man kan forandre..
Kriterier:
-få til det rette bevegelsene på agnfisken.
-kroke bra.
-kunne fiskes på rett dyp.
Bevegelsen du gjør med stangtuppen er utrolig viktig for og skape de rette bevegelsene på agnfisken i enden på sena og tirre gjedda til hugg. Det er ikke bare og slippe ned tacklet, nappe litt og håpe på det beste desverre..
Som det er med det meste innen fiske så er ingenting tilfeldig. Tacklet må fintunes sammen med agnfisken hver eneste gang du slipper ned.
Jeg sleit i to sesonger med elendig krokings prosent. Kun 1/3 av huggene resulterte i at fisken ble med opp. Dette fikk jeg løst denne sesongen. Jeg tenker ikke mate dere med løsninger, dere får prøve og feile sjøl. Stikkord: krokstørrelse, kroktype, krokplassering… Nå er krokingsprosenten på 90% sjukt!

Utstyret:
Vertikal utstyret mitt har ikke forandret seg så mye på disse 4årene..
Stang:
Jeg fant tidlig ut at min Daiwa Luna 7,6fot spinnstang egnet seg godt til mitt vertikalfiske. Har selvsagt prøvd en håndfull andre stenger både lettere, tyngre, lengre og kortere. Men Luna´n gjør jobben sin godt nok foreløpig. Det er vel ikke akkurat det største markedet for vertikalgjedde stenger der ute enda.. Kriterier: Lett nok til at jeg ikke drar på meg senebetennelse av og sitte og jukke i dagesvis i kaldt vær. Stiv nok til og gjøre kraftige mothugg, drive krokene ut av agnfisken og inn i gjeddekjeften. Følsom tupp, så jeg kjenner bunn og bevegelsene på agnfisken..
Snelle:
Multiplikator er et must, tommeln sitter alltid klistra på spolen når man mater ut sene og sveiver inn. Har brukt mange typer multi sneller, fra mindre lavprofiler til vanlige ambassadeurer i str rundt 4-5000 har ikke funnet no favoritt enda, men lavprofil er og foretrekke. Pluss at jeg liker at lineføreren følger sena på vei ut..
Sene:
Brukt stort sett power pro i tykkelse 0,22 til 0,28. Jo dypere du skal fiske jo tynnere sene. Avdrift på sena gjør at du mister kontakt og ikke klarer og gjøre de rette ¨trigge¨bevegelsene som er så viktige.. Jeg kan nok med hell gå ned enda en tykkelse, men jeg liker og være trygg pluss at det hender jeg må hale opp en trestokk eller grein i ny og ned.. At sena ikke drar med seg for mye vann inn er alltid og foretrekke når man sitter med snella i hånda konstant og gjerne i den kalde årstiden..
Fortom:
Titan entrådig, så tynn som du tør bruke. For og få mindre avdrift og egenskaper som stivheten gjør det værre for tacklet og henge seg opp.. Jeg innbiller meg også at den stive titanen hjelper meg når jeg skal skape rett bevegelse i agnet..

Oppsumering:
Virker dette fisket spennende er det bare og komme seg ut i en båt så fort isen har gått fra ditt lokale vann eller elv..
Finner du en fisk, er det oftest flere i samme området. Små og store fisker står ofte i samme områdene så det kan hende du må luke ut småtassene for og komme til mammaen..
Bunnkontakt:
En viktig ting før jeg runder av og overlater resten til deg er bunnkontakt. Tro meg, gjedda er seig og få til og ta når vanntempen er nærmerst null grader. Da ligger den praktisk talt på bunn og ruger, så da hjelper det ikke og presentere agnfisken 1m over hodet dems. Agnfisken må nærmest passere forrran gjedda på mindre enn 1meters avstand, da kan det hende den reagerer. (hvis du har gjort ting riktig)

Lykke til…

