Ca 14 dager før selve konkurransedagen ble pikewallis Open annonsert på pikewallis sin nettside på facebook. At vi da skulle klare og samle hele 27 personer er ikke dårlig på så kort tid. Klokken 08:30 var det kapteinmøte utført på en meget flott og akkurat passe seriøst måte.

Spenningen lå i luften. Under fjorårets konkurranse hadde fisket vær dårlig, derfor hadde jeg i år lagt det litt seinere på året. Det pleier å være litt fart i fisken når vi kommer ut i oktober november.
Til og med Pro-Team stilte opp. Det er gøy ekstra gøy når de tar seg tid til å bli med. Der var det trolling som sto på programmet.

Jan Erik Unnestad ,Sten Magne Fjeldstad og Steinar Unnestad.




Rune Grenberg, og Rolf Magnus Grenberg!

Even Borgen og Bjørnar Simensen

Erik Grimsøen og Morten Opsahl

ole petter hafnor og frank erik frøshaug.

Reglene var enkle. De tre største gjeddene delte på en premiepott og et gavekort fra Villmarksbutikken på Jessheim
Fisketiden var fra klokken 09:00 og frem til kl 14:00.
Klokken 09:00 farta 25 fiskere ut på vannet, nei det var 22 som raste av gårde. Mens to stykk båt med 5 stykk fiskere valgte frivillig eller ufrivillig å ta det med ro i starten.
Det er utrolig gøy å stå på brygga å se båtene sette fart. Det er litt høytid over det hele.
Helt hva som foregikk her vet jeg ikke men det kan ha vært helt fra en liten maur til rennende maskara. Eller var det rett og slett fiskenærver.

Nå vil det gå litt over i hva vi opplevde i vår båt, etter som det blir vanskelig å løpe i fra båt til båt å ta bilder.
Vi startet ved båtrampen og fisket oss inn i Steinsvika for så å følge kanten over mot sørspissen på Hærøya. Noe som skulle vise seg å være et strekke med svært lite fisk,.
Jeg fikk opp en liten en på en nitroshadd, utover det var det veldig stille.




Nå vi kom på kanten i mellom sørspissen og småøyene begynte ting å skje. Og bittene kom litt oftere. Men vi klarte ikke å kroke så alt for mange.
Ida var dyktig å fikk opp den andre.


Denne var 63 cm. Så kvinnen i båten hadde tatt over ledelsen.


Nå kom Michael en tur innom og han hadde tre i båten og det var de oppe i over 70 cm, så vi skjønte fort at vi måtte opp på lengde skulle vi ha noe å si.
I fjor vant Team siste plass med Even Borgen og Bjørnar Simensen, så jeg tok en telefon til Even for å høre hvordan ting gikk. Han var ikke i det alt for snakkesalige hjørnet, så jeg trodde nok at de ikke hadde fått noe av betydning. Så lett kan man lures 🙂
Relaxshadder fanger det meste og det er dette bildet er bevis på. En ølkork. Ida mente at hun må ha åpnet en flaske der nede i dypet, for det satt liksom litt fast før det ble veldig lett. Hvis dette var tilfelle er det litt unikt, men det svaret får vi aldri.

Dag vår hang a round fikk en teine som nok hadde ligget noe år.

Krepseteinar er snart det man får mest av på Steinsfjorden. Dette må jo være noe som skulle ha blitt tatt tak i. Disse kan jo ligge å fiske og ikke mist kan fisk virre seg inn i teinene.

Været var vi veldig heldig med til å være i slutten av oktober. Klart skal man klage litt så var det litt for lite vind.

Så var det Dag sin tur til å kjøre fisk, og nå bikka vi nok 70cm merket.


Dag er som meg Pr.kåt og her sjekker han om publikum som hadde møt opp i tusen tall fikk med seg den flotta gjedda. Den mannen er en publikums frier.

Men det var Ida som skulle ta hjem flest fisk denne dagen.




Vi rakk å få opp 5 fisker denne dagen , en øl-kork og ei teine.
Nå måtte vi komme oss til brygga for klokken tikket kjapt mot 14:00 og innmelding.

Med 250kroner i påmeldingsavgift x 27 personer så ble det fordelt
3. plass 1000,-
2.plass 2000,-
1.plassen 3750,- + gavekortet.
Det ble delt 3. plass i mellom Morten Opsal og Bjørn Syversen. Begge kunne vise til en fisk på 87 cm
Bjørn er av den beskjedne karen og valgte ikke å klemme vår Premieutdeler. Dette er nok litt typisk Solør oppførsel, men gutten viste jo bedre.
Morten tok sin på bigboy og Bjørn på Dexter.

Morten der i mot, måtte vi nesten skille fra Ida. Tror han falt bort noen sekunder der og drømte vel om et velfylt danselokale på Klekken de han svevde rundt med Pikewallis s Ida.

Bjørn viste jo at det ville bli en runde nummer to. Med en fisk på 97,5 cm vant han også 2. plassen i konkurransen og nå, nå ble det klæm vettu…..
Bjørn tok denne på dextershadd Ruud.

Så langt hadde da Bjørn kassert inn 2500,- og Opsal 500,-
Når det gjelder 1.plassen så ble jeg først litt forbannet når jeg ble vist tallene, trodde de at det gikk på vekt ? 120 sto det altså 1,2 kg.
Men skjønte jo fort da at denne Even Borgen som var med å vant i fjor hadde landet ei dame på 120cm

Even som denne dagen fisket med Bjørnar, hadde fått denne rakkerer på det tiende kastet denne dagen. En fisk som satte sine spor. For som han sa ca 4,40 minutter etter den ble tatt.
«Jæ er skjælvend enda jæ» Even lurket opp denne fisken på en shadd som var liten og hadde en flott vuggende gange.

Even la seg ikke be to ganger, og jeg synes jeg skimter et godt tak for Ida også. Stor fisk = go klem, veldig go klem 🙂

Even vant i fjor, da i sammen med Bjørnar. I år vinner han igjen. Tilfeldig ? Både ja og nei.
Even er en svært dyktig fisker og en mester på gummi. Der har han nok i det stille vært et hav av lengder foran mange andre her i Norge.

Tre meget verdige pallplasser på pikewallis Open 2013.

Bjørn,Even og Morten
Jeg må få lov til å takke alle som møtte opp. Folk kom fra store deler av Østlandet for å bli med. At det skulle slenge seg på 27 personer på ca 14 dagers varsel forteller meg at det er liv laga.
JEG KAN LOVE DERE ALLE SAMMEN AT NESTE ÅR SKAL DET BLI FLERE PREMIER,LENGRE FISKE TID, ET MER PROFF’T OPPLEGG FOR PROFFE FISKERE.
DET FORTJENER DERE ALLE SAMMEN
og til slutt et stort grattisss til Even !!!!
Men jeg må fortelle en ting til slutt, noe som forteller svært mye om hvorfor jeg liker å drive med dette.
Ca mitt i konkurransen står vi ikke langt i fra en båt og fisker. Plutselig ser vi de driller fisk i den andre båten. Når fisken ligger i hoven blir voksne menn som unger. De klemmer og jubler og viser en utrolig glede. Den gjedda var 66 cm jeg gjentar 66 cm. Tygg litt på den 🙂
En stor takk til dere gutter, det ble mitt beste minne fra Pikewallis Open 2013 🙂



