Nå måtte jeg sjekke om det var flere en meg og Bjørge på båtrampa. Det rare var jo at han i andre enden virket som han viste hvem disse odølingene var.
Men det var da bare jeg og Bjørge der. Etter samtale i mellom han vi traff på båtrampa og Kaffen Laffen så måtte jeg spørre hvorfor han snakket om oss som odølinger. Det var vist dialekten som hadde røpet oss ? Bjørge er fra Rendal ? men jeg ja jeg snakker nok litt odøling. Mannen vi snakket med på brygga var en ringrev når det gjaldt fiske i Mjøsa. Her var det snakk om mer en 50 år erfaring. Jeg elsker å høre på slike gubber. De har igjennom sin tid i vannet jobbet seg opp en del erfaring. Selv om det er på ørret så er det ingen tvil om at de lærer litt om de andre artene også. Grunnen til telefonsamtalen var en liten uenighet om lovligheten av å fiske i visse områder. Mannen med 50 års erfaring mente det var fiskeforbud, mens jeg mente det var lov i fiske fra stillestående båt og spinnfiske, noe som viste seg å være korrekt og takk og gud for det. Hater å ikke følge regler.
Så under tiden på brygga lærte jeg to ting : Fiskereglene var som jeg trudde, og at en rød tracker med folk = odølinger. hehehe for vi har blitt oppservert.
Nå ble vi stående å snakket litt med mannen som viste seg å være æresmedlem i et eller annet som var tilknyttet Mjøsa. Han kunne melde om at det kokte med gjedde i fjorden.
Det kokte både med angfisk og gjedde langs land. Og abbor, jo den var det helt svart av på 20 meter der ute, han pekte mot et område ikke så langt i fra rampa.
Faen tenkt jeg inne i meg, nå vokser trua. Frem til nå hadde trua vært helt perfekt, slik jeg liker å føle før jeg drar ut å fisker, nå bikka den over, skummelt.
Hadde jeg ved hjemreise møtt denne mannen igjen så skulle jeg ha tatt en liten alvorsprat meen 🙂
Det var en snodig vær dag denne søndagen. På ene siden av sundet var det blikk stille på andre var det virkelig heftige bølger. Der vi i ene minuttet kunne ligge å kruse i 25 knop, måtte vi rett heter kjøre i 10-15 knop og kjenne vassspruten slå over båten.
Vi reiste jo ut med en vanvittig tru etter samtalen med den hyggelige karen på brygga, men denne mannen lurte oss nok. Jeg tror ikke vi hadde fiske kontakt i det hele tatt denne dagen.
Når jeg skriver tror, så var Bjørge borte i fisk både titt og ofte, men sine shadde rigget med 25 gram inne på rundt 2 meter. Jeg tenkte at han får jo bare tru at det er fisk, da holder han humøret oppe. Å gå rett inn på sannheten kunne bli litt for tøff å takle. hehehe Når det sant skal sies så skal det egentlig ikke så mye til å holde humøret til Bjørge oppe, han er litt lik meg, skal ikke så mye til for å glede oss.
Litt boller, litt kaffe, litt horn, litt frisk luft, det trengs ikke noe mer. Og en ting er alltid 100%. Hvis gjedda ikke hugger så begynner praten om å godt det er å væra ute og hvor heldige vi er med været osv videre osv videre.
Når det er kråketing pleier triste ting å skje, også denne dagen. Kongsvinger tapte 8-0 for Bodø-Glimt og rykker nå ned til tredje nivå i norsk fotball.
Denne capsen der har nok vært med på litt av hvert. Kanskje et 2.dagsball oppe i Rendalen på slutten av 90 tallet, eller på en liten nyttårsfest det samme året. Ja hvem vet. Bjørge kanskje. De to små horna som stikker ut ? mmmm rare greier.
Jeg tror vi kan konkludere med at 50 års erfaring har null betydning.
Vi kan konkludere med at vi hadde null fiskekontakt. Sorry Bjørge 😉
Vi kan konkludere med at koselig klarer man ha ha det læll.
Vi kan konkludere med at færsk hall er oppskrytt.
Vannet er krystallklart og vanntemperaturen er 9,5 grader.
Og at været bare på to-tre hundre meter kan skifte fra heftige bølger til helt vindstille.
Takk for turen Bjørge. Tror vi allerede gleder oss til neste. Når og hvor får tiden vise.
Vi må vel sende en liten hilsen til vår husmor Lars Ivar som valgte og ha tøfler på denne dagen 🙂