Første ismeite satsninga etter isen meldte sin ankomst ble ikke før mellom jul og nyttår for min del..
Fiskefebern har liksom ikke vært tilstede og så lenge jeg da ikke ¨havner utpå¨ så klarer jeg fint og gå i ukesvis uten og måtte fiske..
Men nå hadde jeg bestemt meg for og gi fisket en sjanse igjen etter en ganske laber høstsesong med få og stusselig fisker..
Pakking av av fiskutstyr har vel aldri vært min sterkeste side, da tenker jeg på og bare ta med seg det mest nødvendige..
Iallfall burde jeg klart bedre enn dette når jeg visste at jeg måtte rusle flere hundre meter i 40cm snø med store muligheter for overvann som muligens vill klumpe seg til en steinhard masse og lime seg fast under pulken..
Og siden jeg nærmest må klatre opp en hundre meter lang bakke på vei hjem så burde det jaggu vanke en fin fisk i belønning!!
Alt det første skjedde, men den belønningsfisken uteble etter to hele dager på samme plassen..
Depresjonen trengte seg på og tredje dagen prøvde jeg en annen plass uten overvann og slitsom oppoverbakke..
På den nye og behageligere plassen trengte jeg ikke vente mer enn et par timer før det ula i nappvarslern..
Nærmest skrekkslagen gjør jeg mothugg og driller en strøken 4kilos opp igjennom hullet.. Flere måneder siden sist jeg hadde sett en gjedde og der varn.. Deilig!
Ikke lenge etter, knapt en times tid ula det igjen og en 2kilos med litt småskader var oppom og lufta seg før den fikk gå igjen.. morro:)
Det ble ingen fjerde ismeitedag da to dagers blanking og et par trøste sniper hadde gjort sitt med psyken min, tok meg en dram og hvilte vel og lenge mens snøen lavet ned dagen derpå…
Bedre lykke neste gang..