Fant en kul tekst på nettet.. Syntes det var kult skrevet, og fortjener å bli lest av Bloggens følgere!
Heldigvis har vi gjedda. Gjedda er uten tvil den tøffeste fisken i norske farvann, en fisk som er mye slemmere enn barracuda, tunfisk og de fleste haier. For mens disse er drapsmenn slik artillerister i hæren er det, er gjedda som en kommandosoldat, spesialtrent for snikmord og overfall. «Vannets ulv» blir den gjerne kalt (Esox lucius er det latinske navnet), men det er en altfor mild betegnelse – ulven er jo bare en hund med litt andre matvaner. Gjedda, derimot, er usosial, med klare psykopatiske trekk.
Den er slik som naboene beskriver som «vanskelig å ha med å gjøre; han holdt seg for det meste for seg selv». Den gjemmer seg i siv eller under stein, er så stille den kan, inntil den plutselig hugger til. Den har mistet ethvert moralsk kompass, lever av å spise annen fisk, og har ingen motforestillinger overfor kannibalisme. Ser den en mulighet til å spise sine egne barn, gjør den gjerne det. Dens aggresjon kjenner nesten ikke grenser. Det finnes historier om gjedder som er funnet kvelt etter å ha drept og spist en annen gjedde på samme størrelse som seg selv. Med slik oppførsel er det et under at den klarere å forplante seg.
Den er slik som naboene beskriver som «vanskelig å ha med å gjøre; han holdt seg for det meste for seg selv». Den gjemmer seg i siv eller under stein, er så stille den kan, inntil den plutselig hugger til. Den har mistet ethvert moralsk kompass, lever av å spise annen fisk, og har ingen motforestillinger overfor kannibalisme. Ser den en mulighet til å spise sine egne barn, gjør den gjerne det. Dens aggresjon kjenner nesten ikke grenser. Det finnes historier om gjedder som er funnet kvelt etter å ha drept og spist en annen gjedde på samme størrelse som seg selv. Med slik oppførsel er det et under at den klarere å forplante seg.