ja nå er det nok mange som vil le å snu seg i søvne, Walmann som nesten ikke dorger skal skrive til andre om en slik fiskemetode.
Men mine erfaringer er mine erfaringer det kan ingen ta fra meg.
Så kan de som vil velge å lese om dette gjøre det og de som skjønner at det meste som står her er tull kan gi seg nå hehehe.
For min del har jeg ikke vært like flink til å kant-dorge som f.eks Roger , jeg har vært mer av den typen som har lempet ut fire stenger å kjørt av sted.
Med 4 stenger og fire paravaner har man ikke den friheten i å svinge så mye som du kan gjøre bare ved å ha slep bak, på f.eks to stenger.
Så jeg tror man kanskje bør skille på kantdorging å da ikke kjøre med paravaner og mer pelagisk dorging med paravaner, selv om man også her kan følge kanter.
For jeg har i gullgjeddasrike prøvd å plotte alle huggene jeg har hatt der oppe og det begynner å bli en del. Og man kan se et mønster, fisken hugger ofte på de samme plassene.
Så kan man jo lurer på hvorfor det når man fisker der dypet er 20 meter og helt ned til 100 meter.
Men det er kanter der også selv om de er mye dypere.
Jeg har spesielt et område der huggene kommer som en perler på en snor fra vest mot øst, og jeg skjønte ikke helt hvorfor de på denne strekkingen var så bitevillige.
Men så begynte jeg virkelig å følge med på dybden og i det område gikk det fra 30 til 60 meter.
Altså en kant som helt sikkert presser vann og næring opp som igjen gjør at det ofte står agnfisk i området som igjen gjør at det ofte vil stå gjedde i område.
Ellers i store sjøer er det å finne agnfisk stimer og finner du de så hold deg i området en stund, det smeller ofte både en og to ganger ved en sliken stim.
Når jeg kjører med 4 stenger pelagisk i klare store vann kjører jeg alltid med det bete som går mest shallow ytterst. Ikke bare for å unngå kluss men for å få det bete som er nærmest overflata lengst mulig vekk fra båten. Så kjører jeg litt andre dyp på de to innerst.
Når vanntempen ligger på 14-15 grader og oppover kjører jeg i 2,3 knop, helst ikke noe raskere, heller litt saktere.
Jeg kjører som regel med 30 meter slep bak paravanen.
Hvis det er helt blank og fint vær kjører jeg de lengre bak.
Jeg bruker ekkoloddet veldig mye for å finne ut hvor fisken står i vannlaget, noe som bestemmer hvilke beten jeg vil bruke. Det er sjeldent jeg kjører med beten som går dypere en 7-8 meter ved pelagisk dorging, mest liker jeg meg på 4-5 meter på dagtid og mellom 1-3 meter på kveldstid.
Men på reale gråværsdager kan jeg kjøre fra 1-3 meter på dagtid.
Når jeg kjører grunt velger jeg wobblere med mye bellyflach som jeg tror tirrer gjedda opp og som kan gi en ok silhuett mot en mørker himmel.
Disse to her er relativt grunt gående (bilde under her)
, men det er ingen problemer å bruke dyptgående wobblere shallow da er det bare å ha korte slep bak paravanen.
Det er ikke få ganger vi har opplevd at gjedda kliner til på selve paravanen så det skremmer ikke fisk, heller det motsatte.
big game tackle i denne fargen har levert veldig bra.
Tyler Wolf
denne fikk jeg se gangen på når jeg var ute med Petter å denne kommer til å levere veldig bra.
Tre wobblere for dagtids dorging.
Wolfcreek’s 30 cm bad wolf
Westins jette. 23 cm
erc DD eller DDD
