Det er en dag der mange mange er samlet for å minnes det som skjedde i Norge 22 juli.
Det regner ute nå, noe det har gjort ofte den siste tiden klokken er 16:30 og på TV leser de opp alle navene på de som dessverre gikk bort.
Det er en ting som slår meg når jeg hører de overlevende fra Utøya, men setter mye større pris på de små tingene i hverdagen sier de, ting som før 22 juli bare var en selvfølge.
Slik er det med mange som har vært utsatt for noe dramatisk. Man ser verden på en helt annen måte.
Hvorfor tror vi ikke på disse menneske, hvorfor tar vi det ikke til oss.
Vi tror nok på de, men vi tar ikke med oss lærdommen.
Hvorfor er så mange ting en selvfølge, hvorfor setter vi ikke mer pris på de tingene som er en selvfølge, hvorfor er vi ikke flinkere til å glede oss og bry oss.
Må det skje noe tragisk før man får opp øynene.
For mange er det for sendt de får ikke muligheten til å glede seg over de små tingene, de tingene vi ser på som en selvfølgelighet, men andre som overlevde, de, de fikk en mulighet til, og de tar den.
Husk at vi lever i dag husk å ta vare på dagen, la oss bli flinkere til å glede oss over ting som er en selvfølge.
Noen bilder jeg har tatt i dag på min lille rundt tur.
Det er mye vann over alt og under slike småflommer får vannet ofte en flott gull/brun farge som gir bildene et løft.