Sist helg skulle bli en helg jeg sent glemmer. Fine fisker, en forferdelig vind og min første tur i ambulanse.
Jeg skal aldri mer trosse kona, for da blir man straffet.
Egentlig skulle jeg være med til tvedestrand men etter som vi hadde kommet i mål med huskjøpet ønsket jeg å bruke helgen helt selv, men det skulle vise seg å bli et ekstremt dårlig valg.
Når jeg kom opp på fredag var det noenlunde ok , men det skulle virkelig bli tøffe forhold ute på vannet. De snakkes om 15-20 sek meter i kastene.
Fikk en fin fisk og den første på dette bete en stampe crank på 9220 gr
109,5 cm lang.
en riktig fin fisk og skit gøy at den tok cranken til stampe.
Ikke at jeg har vært i tvil om det bete da gangen pån er i mine øyne helt uten om det vanlige.
Det skulle ikke bli lange tiden med dorging denne kvelden da vinden satte en stopper for det.
La meg i le bak en øy og tok frem jerkstanga. Hadde med meg to jerkbaits som begge var ekstremt shallow, som gikk akkurat i vannfilmen. Bang sa det på første kastet, men fisken satt ikke. Bang sa det på kast nr to og nå fikk jeg den opp. Ikke store gjedda, men det var gøy. Det er gøy å se gjedda ta i overflata. På tredje kastet sa det bang igjen , men ned satt ikke. Kastet noen kast til uten å kjenne noe så kjørte opp igjen å drifta over samme område som jeg hadde fått fisk p. Bang sa det igjen på «første» kastet, hele gjedda var over vannet shit å gøy å denne satt. Dæven for en fart det var i denne, den ga meg en virkelig flott fight med flotte små utras. Og fisken var ikke ille den 4,7 kg. rett og slett skit skåj.
Fikk en liten til. Men etterhvert skjønte jeg at det var best å komme i land. Det var kraftige bølger utpå nå, rett og slett utrivlig var det.
Å få båten på land var ikke lett, og gled ble jeg når to karer kom ned på stranda for å hjelpe meg. Hadde ikke fått det til uten.
Dagen der på, så kom Morten opp og han og jeg skulle ut en tur, men først måtte vi få båten på vannet.
Den lå mer eller mindre på land etter den kraftige vinden kvelden før.
Jeg skulle ta i front å løfte den ut slik at vi fikk vann under store deler av båten.
Bøjer meg ned og igjen sa det BANG og jeg falt i sammen som en potetsekk.
Et eller annet gikk galt i ryggen. Fy **** å det gjorte vondt. Ikke klarte jeg å snakke ordentlig å ikke fikk jeg puste ordentlig, rett og slett en utrivelig situasjon.
For å gjøre en kjedelig historie kort, fikk jeg min første tur i ambulanse, jeg måtte overnatte på hønefoss sykehus, et sykehus som var utrolig godt å bli langt inn på. Meget flinke folk og meget hyggelige folk.
Søndag var jeg ute å gikk med prekestolen noe som fungerte bra.
Og etter som jeg hadde min frue hjemme til å hjelpe meg ble jeg sluppet hjem.
Moralen for meg blir, man trosser ikke sin kone, da får man straff, rett og slett.