Da egentlig alt ble litt drit til slutt.I år har det ikke blitt noe laksefiske. Jeg klarte å rote bort 99 % av utstyret mitt i fjor. Ble lei og kje alt sammen, men kjenner på kroppen at jeg savner det, å neste år er vi nok tilbake. Hele turen skulle vise seg å blitt drit egentlig.
Jeg mistet nesten alt utstyret, laksen vi fikk ble stjålet fra frysern og fiske var rett og slett helt ræva, så alt t kunne vi nok hatt det bedre. At man ikke får fisk er så sin sak, man vet at laksefiske til tider kan være vanskelig men at 2007 skulle bli så umulig visste vel ingen, noe hadde nok sine anelser men 2007 satt nok tankene i gang hos en del lakseentusiasDe som var med på denne turen var
Bjørnar Solberg som forguder både Kongsvinger å Liverpool å da er man jo en bra kar.
Alle som fisker laks vet hvordan det føles når elva er dødt, ingen oppe å hopper, ingen fisk å kjenne. Man har sine tildelte fiskemetre. Man fisker seg ned, går opp igjen å starter på nytt å men vet så godt at det ikke har kommet noen ny fisk når man begynner på tur nr. to. Så det ble ofte seende slik ut ved valle. Noen lå å sov, mens andre tenkte på kona, mens lærlingen han hadde ikke skjønte det enda.
Det en en skit situasjon, å det er ikke godt å veta hva man skal ta seg til. Det er i hverfall ikke noe poeng i å gå å molfiske, mye bedre å ta seg mange velfortjente pauser.
Den kvelden sov Erik godt,
mens vi andre hang i sofaen å se litt på TV å snakket om det vi hadde vært med på denne dagen.
Til slutt sovnet vi alle sammen å det enseste vi drømte om var :
At laksen skulle bli stålet fra fryseren og at jeg mistet utstyr for mange tusen satte preg på turen så i år ble det rett og slett ingen tur, men neste år, neste år er vi nok på plass igjen……………………..