Og hvorfor ?
Jeg var helt sikker på at wobblerfiske i Norge var stort, men der har jeg tatt feil. Når man har begynt å bevege seg litt rundt omkring i landet så merker man at det faktisk er et fiske ikke alt for mange bedriver. Det er først og fremst sluk og spinner som benyttes. De som har mest erfaring med wobblere er nok dorgere og trollere. De har brukt wobblere i mange mange år.
Wobblere kommer i vilt mange forskjellige former og lengder, med skje og uten skje, lange og smale, tykke og korte. Helt hvordan man skal kunne definerer de er jeg litt usikker på, men de er som oftest laget av hard plast, og har som målsetning å immitere fiskens byttefisk. Under her ser dere mange forskjellige og man kan plasserer disse i enda smalere båser, som vibrasjonsagn, liplesscrank, crank osv osv, men for og ikke kjøre det for komplisert kalles de wobblere. Predatorer er målet. Predatorer er dyr som jakter på og nedlegger et annet dyr – byttedyr. Vanligvis innebærer predasjon at byttedyret fortæres. Predatorer, altså fisk som spiser annen fisk som gjedde, abbor, ørret, sjøørret, sei, lyr, torsk, havabbor, asp, gjørs.
Det er en fasit i Norge at 9-10 fots stenger, skjesluk og spinnere = ørretfiske.
Og det er ikke feil det, men jeg vil våge å påstå at ved å utvide repertoaret vil muligheten for å få fisk øke betraktelig. Stenger mellom 7 og 8 fot med ei snelle og line som spiller på lag så vil du fortsatt kunne kaste langt, og langt nok også med wobbler. Og er det egentlig slik at lange kast = fast fisk? Jo da det er sikkert riktig, men igjen, hvis dere tar dere tid til å se på denne videoen så er ikke alltid lange kast det viktigste.
Her fisker jeg meg ned mot vannkanten. Jeg begynner på god avstand fra vannet fordi fisk, til og med fin fisk, kan stå veldig nære land. Wobbleren jeg bruker er en FuraFura fra DUO – 4,8cm og 2,3gram. Altså en wobbler man ikke kaster altfor langt, men i mine øyne langt nok under de rette forhold.
Jeg liker å sammenligne mitt sjøøøret/ørretfiske med jakt. Man må smyge, gjøre seg minst mulig og fiske lett. Det er ofte jeg kan stå 10 meter fra vannet og ta de første kastene for å ikke skremme eventuell fisk som står nære land. Så fisker jeg meg ned mot vannkanten. Så er det å tenke vifteform. Fiske fra ene siden og over til den andre i en stor vifteform. Videre kan man bevege seg to kastelengder til siden der man igjen begynner å fiske et stykke fra selve vannkanten. Fiske seg ned til kanten for så å fiske av området. På denne måten får du fisket av området på en god måte, både det helt nære og det lengre ut.
Her er Matheus og jeg i båt og fisker med wobbler i et ørretvann i Bøverdalen. Man kan jo lure på hvorfor man skal bruke båt når man fisker så nære land, men det er mange områder man rett og slett ikke kommer til fra land. Her ser dere godt hvordan vi jobber med stanga for å få en ekstra dimensjon inn i wobbleren – en uregelmessig gange som fort kan minne om en skadd fisk, som gjør at ørreten ser på den som et lett bytte. Og fisk det får vi.
Duo International er utrolig flinke til å lage snutter som de legger ut på Youtube der du enkelt kan se hvordan ting beveger seg under vannet med forskjellige fisketeknikker. Her er to snutter av to favoritter. Første til abbor og den andre til ørret.
Her er en liten snutt jeg har filmet selv av en Spearhead Ryuki 7cm flyt og dere kan tydelig se forskjellen på rein innsveving og jerk.
Når man gir en wobbler det lille ekstra så kan det være avgjørende for om fisken velger å ta. Det samme gjelder i elv, spesielt når man fisker rett over, skrått oppover eller nedover. De fleste wobblere kan man bare la følge strømmen og den vil svømme, men her blir det heller ikke feil å spe på med små jerk i stanga. Rett og slett fordi det kan skape mer oppmerksomhet noe som gjør at ørreten tar. Jeg har ikke all erfaring når det gjelder laksefiske, men jeg vet det brukes wobblere der den jerkes rett og slett for å «vekke» laksen opp.
Stenger,sneller og liner
Min kontakt med wobbleren er helt avgjørende. Noe skapes mellom meg, stang og snelle. Hvis disse tre tingene spiller på lag vil man kunne oppleve den store gleden av wobblerfiske.
Light, medium light, medium, medium heavy og heavy er ting man kan lese på forskjellige stenger. Dette forteller om styrken i stengene. Her kan dere lese mer om stengene jeg bruker og hvorfor.
Her ser dere to veldig forskjellige sneller, men to helt forskjellige spoler. Den ene er veldig grunn, og den andre har en mye dypere spole. Det gjør i mine øyne snelle 1 den mest brukervennlig og grunnen til det er at linen flyr mye lettere og bedre av spolen. Når man fisker med 0,10-0,12 braid så ønsker man seg en slik spole, da dette gjør at du slipper friksjonen som skapes på kanten av spolen i et kast. Så grunnest mulig spole er mitt tips i forhold til kastelengde. Jeg bruker 0,10 og 0,12 braid på de mer lette tingene, så går jeg på 0,17 på det litt tyngre.
Braid braid braid. Multifilament multifilament multifilament jeg bruker pr i dag ikke noe annet. Bruddstyrken er overlegen i forhold til tykkelse og at den er stum gjør at jeg kjenner alt wobbleren foretar seg. Med stum line så lystrer wobbleren på et hvert lite rykk i stangtuppen, og ikke minst – du kjenner det minste hugg og pet fra fisken. Men – braid har en stor «svakhet» – den tåler f.eks. svært dårlig stein eller andre objekter i vannet. Derfor bruker jeg en fortom.

Fluorocarbon er å foretrekke. I mine øyne skal den synes lite i vannet og den har som oftest mindre minne en nylon. Jeg bruker 0,26 til braid på 0,10 til 0,12 videre bruker jeg rundt 0,34 på braid 0,17. Ca en stanglengde fortom er hva jeg bruker. Dette gjør at jeg sikrer meg mot at braiden treffer steiner og lignende, og jeg oppnår å ha en «usynlig» line ned til wobbleren. Jeg har aldri i min tid opplevd brudd når jeg bruker fortom så her er det ikke noe å lure på. På abborfiske er det strengt tatt null utfordring.
Denne knuten bruker jeg for å spleise fortom med braid – Albright knot.
Hvis dere ser på denne pooldemoen så synes jeg den forteller mye. Dere ser enkelt hvor jeg sveiver rett inn og hvor jeg legger til litt små jerk. Jeg mener at det er lett å se at det å lage små bevegelser i en wobbler må lokke til seg mer fisk, og husk at i 90% av tilfellene tar fisken i spinnstoppet, altså da wobbleren står rolig.
Etter 24 sekunder ut i denne snutten kan dere se litt hvordan jeg jobber med stanga.
https://www.instagram.com/tv/CHZ3tL7gZ9K/?utm_source=ig_web_copy_link
Se på denne snutten, hvordan du kan skape en tøff bevegelse ved å gjøre noen små små bevegelser med stangtuppen. Tapp tapp tapp………tapp……..tapp tapp…….tapp………………….tapp.tapp.tapp.tapp………………….tapp.
Det er sikker mange som har opplevd at når man sitter i en båt og dorger, og man holder i stanga – rykker og skaper litt bevegelser i stanga/wobbleren, da tar ofte fisken. Så test det. Hvis man ror etter ørreten i et fjellvann, sett litt bevegelse i wobbleren. Kjører man med en wobbler-oter, løft litt i åsen og slipp ned så skaper du et spinnstopp og da fyller du oteren på 1-2-3 🙂
Skitt-fiske alle der ute!
PS. Dette er knuten jeg alltid bruker på wobblerfiske. Rett og slett for å gi wobbleren størst mulig bevegelsesfrihet. Jeg bruker aldri sluklås, men det er meg.