Kan det ha vært starten på et nytt eventyr ?
Det er galskap og bruke ca 8 timer tur retur på en dags fiske. Men akkurat i denne sammenhengen så ble det nå slik. Vi var to biler og fire stykker som dro fra sør, så hadde vi en som kom fra vest, Alvdal. Sammen skulle vi ut å teste gjeddefiske i et helt nytt område for oss alle.
Hilmar Eggen
En sindig kar fra bygda som bruker deler av uka til å sprenge i filler Oslo, resten av tida finner du han som regel på Istern, enten på vannet eller i den flotte fiskebua. Rå kar, med mye kunnskap om området. En mentor det er viktig å ha på rett side og så langt har det gått greit. Han har også en far som er mye involvert i området . Hilmar kan du følge ved å klikke på bilde under på hans facebookside Team Isteren.
Gutten har ny skute for året, en båt han har kjøpt og innredet igjennom Østlandet Motorservice og May&Fred Hilmar er absolutt en mann å ta i bruk, han kan det meste. Skal heller ikke se bort i fra at han tar på seg noe guide-oppdrag hvis man ønsker det. Han tok oss i mot ved båtrampa og vi hadde en god prat før vi stakk ut. Nå kan det tyde på at denne Hilmar har fått litt for stor motor, for da vi skulle følge han ned elva får å unngå å kjøre på grunn så gikk det så fort at jeg mista både han og Alek (som også var med) på turen. Det resulterte i en litt humpete tur nedover elva mot sjøen for min del. Det er bære sand hoiet Hilmar før at satt fart. Og det hadde han rett i. Så det gikk fint.
Og ha med seg tenåringsgutter (les Alek og Erik) på tur kan by på utfordringer. I dette området yrer det av fugler som alle spiller sine egne fantastiske melodier. Det tenke Alex at det skal vi gjøre noe med. Så med et så gikk naturens melodi over i en bråkete motorbåt.
Område det skulle fiskes i er helt rått. Det er så utrolig vakkert at man glemmer at fisken ikke var så på hugget. Snøkledde fjell og et fantastisk fugleliv. Til og med skogens «kongle» Elgen ble oppservert. Slike ting er en kjempebonus men ikke uvanlig i disse områdene.
Det var Kristin, Patrick (fra Alvdal), tenåringene Alex og Erik som skulle teste gjedda denne dagen – og meg da.
Med en litt ullen Hilmar i forhold til gjeddefiske så tidlig, valgte vi å teste en liten sjø som ligger litt på si i forhold til elven. Som alle andre steder i Norge er det lite vann i forhold til årstiden, noe som gjør det litt mer utfordrende å veta hvor fisken kan stå. I denne sjøen var det på det dypeste 1,3 meter. Her klarte Alek å lure opp turens første gjedde. At en så «liten» fisk kan bety så mye, men dette var det aller første beviset for vår del. Vi er på sporet.
Nå var forholdene litt krevende. Som dere kan se på bilde så var det svært lite vind. Og med 0,6-1,3 meter i klart vann så er gjedda forsiktig. Det ble med den ene fisken inne i denne lille sjøen.
Første turen gir meg alltid utfordringer.
Når jeg kommer til et helt nytt sted så har jeg gjort en del jobb i forkant. Tenkt og lurt – og ikke minst brukt Hilmar som sparringpartner i dette prosjektet. Det vil si at man prøver å resonnere seg frem til hvor gjedda kan stå. Det kan fort bli en del steder og her ligger kjernen til utfordringer. Man kan fort bli for utålmodig. Man gir ikke plassene god nok tid. Skjer det ingen ting rimelig kjapt så kobler hjerne kjapt over til neste alternativ og man begynner å jage rundt. Det blir ikke noe godt fiske ut av slikt. Når man først skal gjøre en slik satsing så bør man ha et par dager, nå ga jeg oss kun 1.
Alek og Erik er to karer som er smarte å ta med. De er som minken finner fisk hvis den finnes. Og de fikk og de så. Men vi tre andre hverken så eller fikk. Erik fisket med weedles krok fra Svartzonker. Dette var nok smart for de fiskene han fikk sto i gresset, og med et weedles oppsett kan man fiske på den måten.
Vi hadde avtalt lunsj med Hilmar på Sjøbua kvart på to. Så rundt 1330 begynte vi og bevege oss mot «hytta». Det var kortere enn forventet så vi fikk noe minutters fiske i en kanal ute i Isteren. Litt på gøy sa jeg at det skal bli gøy med et lite sniprace før lunsjen. Jeg rigget en PWshad gen 2 med en shallow rigg fra Darts AB. Selv om shadden er 23 cm så holder det med en krok i mine øyne.
Og jaggu skulle det ikke smelle. Akkurat i kanten på kanalen sto denne dama på 106cm og 7,2 kg og hadde lyst på en PWshad. Hugget kom lynraskt. Og mothugget like så. Fader så deilig. Det finnes mange vakre damer i verden men jaggu trur jeg ikke hu herre tar kaka. Fargene på denne gjedda var til å få ståpels av. Jeg er utrolig takknemlig for at hun valgte meg og mitt bete. En slik fisk har så så utrolig mye å si for vassdraget. Ingen må ta livet av store gjedder. Det er det verste du kan gjøre for et vann. I store vann kan gjedde og annen fisk leve side om side. Da må vi forstå at slike flotte damer slipper man pent tilbake. Slik at hu kan være med å opprettholde vannets unike mangfold av store individer. Isteren er et slikt vann. Hvis dette forvaltes med fornuftighet i fremtiden kan man trekke til seg både gjedde, abbor og ørretfiskere i mange år fremover.
Etter denne for oss en meget flott opplevelse ble det lunsj på fiskebua til han Hilmar. Og for et sted!! Det er så man måtte gni seg litt i øya. Ikke strøm, bare en fantastisk flott fiskebu som lå noen meter fra Isterens vannkant. Hilmar fyrte opp utegrillen så tenåringsgutta fikk grilla hamburgerne sine. Den tiden vi hadde på denne verandaen er så utrolig mye verdt. Hilmar og hans fiskehistorier fra han var barn er jo bare konge å høre på. Og ha slike stunder tilfører fisketuren så utrolig mye.
Etter lunsjen testet vi en kant i de litt friere vannmasser uten så mye som et hugg. De som fisket (jeg sov) fisket fra rundt 3 meter og ned til rundt 5-6 på en lang slakk kant som drar seg ned i dypere vann etterhvert.
Det er vanskelig å dra noen form for konklusjon etter 1 tur. Så det skal jeg ikke våge meg ut på. Det jeg kan si er at vi sleit med å finne fisken. Men det kan ha en helt naturlig forklaring. Hvis leken har vært, noe jeg tror så kan det være, at de har denne pausa som de ofte har rett etter. De går inn, de leker og så sturer de en ukes dit før de virkelig begynner å spise seg opp igjen. Mulig vi traff denne perioden. Så er det store områder som er like, det betyr at fisken kan stå sprett, noe som også gir en utfordring. Vi konkluderte også men at vi nok skulle brukt mer tid i elven enn det vi gjorde. En ting er sikkert det blir flere turer. Vanntempen varierte i mellom 7 og 10 grader. Naturen rundt er magisk. Områdene man fisker i er drit spennende. Det var mye båter, store fine trollingbåter som var ute for å prøve lykken. Vi fikk hilse på faren til Hilmar som er oppsynsmann i området. En meget hyggelig kar.
Denne karen skal dere kontakte hvis dere lurer på noe rundt fiske i dette område. Og som skrevet før ikke umulig at han tar på seg guide-oppdrag. En sommer kveld på Isteren i båten til Hilmar er verd hver eneste krone.
Han «bor» i denne sjøen og kan derfor alt om den. Kan være at han kan gi deg en av sommerens beste opplevelser.
Patrick hva med han og denne Kristin. Dessverre ble det ingen fisk på disse to. Patrick hadde en meget god mulighet da han hadde ei gjedde som fulgte etter shadden under et forsøk på figure of 8. Ble mer en I frem og tilbake.
Den gaket over og patrick satte mothugg. Men som så ofte før ser man fisken tar er man som regel for tidlig ute med motugget.
Ta gjerne en titt inne på denne siden. Masse hjelp å få.
