Sjøørreten var tilstede gitt.
Jeg kjente det koka litt i toppen når jeg fikk se isen dekke store deler av vika «mi». 2 timer i bil og så er det dette som møter en. Ja ja. Noe åpne plasser var det men det så skummelt ut med mulighet for fisk. Og som tenkt, de første kastene gikk helt uten å kjenne noe. Jo litt tang og tare satte i gang hjertepumpa noen sekunder, men utover det var det dødt. Jeg flytta meg litt i utkanten av vika og der, der hadde jeg et hugg. Og på neste kast enda et. Og på det tredje var fisken oppe i overflata etter jerkbaiten. Men sitte ville den ikke. Kristin som bruker litt mer tid på å komme i gang ved bilen hadde nå kommet ned. Jeg ga meg med å kaste og lot henne få kaste på fisken. Bang sa det på første kastet. En riktig fin vinterørret tok en rozante 77sp. En herlig, ikke alt for lang fight og fisken var på land. Det var en meget bra start for den fiskeglade 50+ åringen.
Realis Rozante er en riktig tøff wobbler og fiske med. Den er like gifte uansett hvordan du fisker den. Jeg og Kristin liker å gi den små små jerk, det ser ut til å tirre fisken litt ekstra. Legger samtidig inn noe lengre pauser, og det er som regel da det smeller. Denne, den gikk på ved rein innsveiving.
Den wobbler og ruller i mine øyne utrolig flott og det å små jerken den er det enkleste i hele verden.
Vi fisket 10-15 minutter til i denne viken før vi pakket snippsekken å dro oss nordover. Nå skulle vi til et sted vi viste var helt isfritt og plassen pleier å være gavmild. Det er en sørvendt vik som det nå blåse ut i fra og vannstanden ved ankomst var relativt lav. Men det skulle endre seg rimelig fort, det tok ikke mange timene før det var riktig så mye vann. Oslofjorden fyller seg greit raskt ved sønnavind
Kristin begynte på dette stedet som hun begynte på det første. Kanskje ikke helt. Hun hadde nok kastet et par kast før den første satt. Og nå var fisken større. En fin sjøørret som veide hele 1350g. Dette vil være en fisk jeg definerer med middels k-faktor. Den var ikke tynn men heller ikke feit.
Igjen var det rozanten. Hun har uten tvil fått dreisen på den. Når stang,snelle,line og bete synger samme sang da er fiske genialt gøy. Du vet det kommer til å hugge.
Selv testet jeg ut pressbait85. Første gangen jeg hadde med meg en slik ut. Rigget med singel kroke.
28 gram og 8,5cm lang
Og jeg testet spin90
Men ingen av disse leverte varene. Men en ting er sikkert man kaster noe inn i helvete langt med disse to. man føler man får fisket over store områder.
Det roet seg og vi tok en kjapt god lunsj. Pølser og lompe. Pølser som sprakk når man holdt rundt de. Men sprukne pølser smaker like godt som er hele.
Realis Rozante
Nå var gode råd dyre, jeg lå under to null og det svir litt. Så nå tenkte jeg å down size og gikk og fant med en. Denne lille rakkaren veier hele 6,3g og skyter i veg. Og det skulle vise seg å være et fornuftig valg.
Plutselig hadde jeg utlignet på antall. Men de var vesentlig mindre. Mye mindre. Men fisk er fisk sies det så jeg slo meg til ro med det.
Dette er også en herlig sak og fiske med. Den danser fint med halen ved rein innsveiving og den får en herlig gange med små små jerk.
Det ble fire sjøørreter denne dagen. Lufte temperatur på 6-7 pluss, vind på 5-6 sek meter fra sør og med en vanntemperatur på rundt 3 grader.
Companion Haspel Medium Light
x-fast.
Jeg må skryte litt av denne stanga. Darts har kommet med en ny serie som har fått navnet (følgesvenn) Companion. Darts er ikke kjent for stengene sine med nå føler jeg det virkelig begynner å lukte til fugl. Perch Master serien har vært bra fra dag en. Pike Master slo vel ikke helt igjennom. Nå føler jeg de har naila både abbor, ørret og gjeddebiten på en meget flott måte. Jeg har kun hatt tilgjengelig 7,3 fot med kastevekt opp til 20gram for det lettere fiske. Jeg har ikke fått testet 7,9 fot med en kaste vekt på 30g. For det første så er stengene utrolig lette. Jeg digger actionen på den 7,3 stanga. Helt genial å små jerke med så lenge wobblerne ikke blir for store. Opp til 10cm opp til ca 15gram da er du innafor. Blir det større og tyngere en det kan den nok oppleves som noe myk til jerkfiske. Men til dette vi bruker til sjøørret nå så er det i mine øyne en helt perfekt stang. Følsom men en «myk» tupp men en rygg som kommer når man ønsker å sette mothugget. Hvis det er samme følelsen i 7,9 foten så kommer det til å bli en knallstang når man skal jerke lengre og tyngre baits. Jeg sier ikke løp og kjøp på stenger. Smaken på det område er så utrolig forskjellig så det blir bare dumt, men jeg ville absolutt ha tatt den med til vurdering hvis du vil ha ei stang som omfavner mye av det lettere fiske. Jeg bruke også denne på vanlig jiggfiske på Mjøsa i høst. Og den sitter som smurt i mine øyne. Hvordan kan man måle et ei stang er god, ja det er ikke så lett å forklare. Men det er noe ting jeg føler er viktig. Følelsen stanga gir meg i forhold til agnet er viktig. Jeg vil «kjenne» hvordan agnet mitt går. Den må være til hjelp under en fight, stanga må gi deg følelse av å ha kontroll. Så er det en ting til, å det er antall mistet fisk. Kroningsprosenten må og skal være høy. På denne stanga føler jeg det sitter gang på gang på gang på gang.
Ja ja det var godt å komme seg ut en tur. Første turen i julen 2019.
Synes vi begge kan være fornøyde man hva vi fikk til i dag, og da spesielt Kristin. Hun har virkelig funnet ut av dette med sjørreten og rozanten. Nå er det bare å få lært henne at krokene på DUO ihvertfall er skarpe.
