et er så utrolig deilig når storgjedda ligger i håven, og spesielt når turene de siste månedene ikke har levert. Det skal ikke legges skjul på at vårsesongen for vår del har vært til tider ganske frustrerende med dårlige resultater. Aldri har vi hatt flere fiskedager på våren enn vi har hatt i år. Det startet utrolig bra med 10+ på en av de aller første turene i mars, men etter det har det ikke vært mye å snakke om. Ole fikk riktig nok en flott 9+ gjedde på meite i slutten av mai, men bortsett fra det har ikke uttellingen vært bra.
Vel, nå var det tid for en kveldstur med pelagisk trolling etter sommergjedde. Landet først noen mindre gjedder med 5+ på topp før uværet virkelig slo inn. Plutselig var det hvite topper på bølgene og himmelen åpnet seg. For de som har vært ute med stangparavaner i kraftig vind vet at det ikke alltid er optimalt. Båten slo såpass i bølgene at en etter en av paravanene løste seg ut. Fisket var på dette tidspunktet ikke så veldig behagelig, men her var det bare å holde ut.
Plutselig hugger det noe så vanvittig til på den ene stangen. Jeg gir raskt tilslag og blir møtt med så tunge røsk at jeg umiddelbart får «storfiskskjelven». Rett etter stiger senen, noe som varsler om en gjedde på full fart opp i luften. Nærmere 50meter bak båten blir jeg vitne til en diger gjedde som hopper opp av vannet. Riktig nok er det skikkelig rått når så store gjedder danser bortover vannskorpen og rister på hodet, men man får også en følelse av at krokfestet skal slippe. Heldigvis sitter krokene godt nok til at jeg tilslutt får fisken trygt opp i håven.
Helt merkelig, men fra å være full storm og regn som pøset ned når gjedda hugg på, er det nå nærmest vindstille og solen titter såvidt frem når jeg kikker ned på den utrolig flotte gjedda i håven. Vekt 13.250g og 118cm, ikke dårlig kondisjon på en sommergjedde!!
Vi i pikewallis gratulerer :-))
Følg også Team Predators kamp for Akersvannet.