Ikke et vindpust, helt stille og varmt. Legger kastet ut fra land i stede for mot land. Det var ikke mange sveiva jeg fikk gjort før jeg kjente ikke hugget, men ja jeg vet ikke hvordan man skal forklare det, men tror de rett og slett den forsvinner inn med strømmen når gjedda åpner kjeften. Det er ca 3-4 uker siden jeg opplevde det samme.
Etter som den tok langt ute ble det noen nervepirrende minutter. Det først hu gjorde var å rulle seg i overflata og så jo da at det var en ok fisk. Når det nå nærmet sg båten gikk hu ned, frem og tilbake langt der nede. Etter hvert fikk jeg øye på henne og da fikk jeg flachback. Sikker på at jeg såg a for 3-4 uker siden. Da var jeg ute med Michael og Dag. Da tippet vi i mellom 14-15 kg. Jeg kan ikke si det 100% sikkert men når jeg fikk se skallen på å så er jeg nesten sikker på at det var den samme. Og da skal jeg jo til å ta frem hoven som så klart ikke var satt i sammen. Så da var det å ha ei stang med ei gjedde på 14,7 i ene hånda og med andre prøve å få sett sammen hoven. Etter litt klumsing så fikk jeg satt den i sammen (trodde jeg) fikk lurt gjedda opp i og pusta…… faen hoven satt ikke fast i håndtakene, men fikk redda den situasjonene også.
Dexter shadd som jeg falt pladask for når jeg fikk se den på nettet første gang leverte igjen.
14710 gr og 129cm
Tok bare et bilde, da jeg husker hvor mye vi sleit med 12,7 fisken til Dag. Denne dama lei nok ingen nød, den svømte rett ned igjen.
Jeg vet ikke helt hva som skjedde når alt var over. Følelsene bare fløyt på. Alt gikk så jævlig bra. Kroken satt helt perfekt, hovingen gikk også bra til slutt. Kort tid i båten og så svømte a vekk med en gang…….. Da kom tårene…… høres sikkert helt patetisk ut, men det får så væra.