Det var med en viss uro jeg tok turen fatt i retning Østfold i sammen med Matheus og Nafstad for å fiske Sjøørret denne søndagen i starten av November. Det var spådd 6-7 sek meter nordavind. For et av «mine områder betyr det real pålandsvind og svært lav vannstand. Når det blåser nordavind over noen dager i Oslofjorden forsvinner rett og slett vann ut av hele fjorden. Det skulle være flo klokken 11:00 så oppstart kjøring ble satt til klokken 09:00. Da hadde vi ca. 1 times oppflo fiske. Nå slo til degrader min uro til. Det var hvite topper på bølgene som slo innover land, og det var knapt vann. Områder vi fikk fisk på sto vi nå å kastet i fra. Grunnen til at jeg valgte og overse alle advarsler var ønsket om å levere Nafstads sin aller første sjøørret. Han har vært på en tur før, der ble dessverre fangsten null. Tru var ikke stor da vi gikk ned på første plassen vi hadde sett ut. Det var uten tvil utfordrende forhold. Men det tok ikke alt for lang tid før man hørte det som Nafstad alltid sier når han har fått fisk. Ja Ja ja, men det gikk fort over i neiiiiii. Fisken falt dessverre av. Neste kast og igjen ja ja ja og nå skulle jaggu Nafstad få sin livs første sjøørret. Det var den vakreste lille sjøørreten jeg har sett og kanskje en av de viktigste.
For en «nybegynner» så er det en ting som teller, å få fisk. Får man fisk får man trua. Har man trua kommer det ofte flere. Og det var ikke alt for mange kastene før man hørte Ja ja, nå rakk han bare to ja før fisken hadde ristet seg av.
Det var ikke så trivelig å fiske i dette området med det været som raste, så vi valgte å pakke inn i bilen og dra oss en stykke lengre sør, i håp om å finne litt lunere områder. Jeg grunnet og tenkte, tok en telefon og til slutt ble vi enige om en ny plass. Nå skulle det vise seg at første utvalgte plass i dette område var hakke verre en det vi hadde forlatt, det blåste rett og slett mer. hehehehe. Så gjennomtenkt da gitt. Til slutt så valgte vi det sydligste punktet i dette område og der, ja der fant vi litt ly for vinden. Det ga en liten ekstra booost rett og slett. Eneste problemet var sjøørreten, den virket helt fraværende. Vi fisket av et strekke uten av tegn til noe. Men så plutselig roper Matheus at han hadde et hugg. Et hugg uten fiske kan fort være bunnen, men han var såpas bestemt. Etter at Matheus adde fisket en god stund på plassen valgte han å gå litt videre. Jeg som da hadde fisket av en liten vik , valgte å stelle meg på hans plass. Og jaggu skulle det ikke smelle på en fin fin ørret. Den tok nære land og hva helt kok. Det raste ut, det hoppet og spratt, jeg var 100% sikker på at denne forsvinner. Men følte at jeg fikk litt kontroll og etter en kort men heftig fight lå den i hoven. 960g var vekten på den vakre sjøørreten. For en fantastisk slutt på en noe kjip trur på grunn av været.
Betene som leverte var disse to.
Rozante 77sp Eriks fisk.
Spearheadryuki 70flyt Nafstads fisk.
